Skriftlig spørsmål fra Kenneth Svendsen (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:766 (2011-2012)
Innlevert: 01.02.2012
Sendt: 02.02.2012
Besvart: 09.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Kenneth Svendsen (FrP)

Spørsmål

Kenneth Svendsen (FrP): Hvor mye ansporer regjeringens statsbudsjett til å bruke i tillegg til handlingsregelen gjennom rentekompensasjonsordninger for 2012?

Begrunnelse

På statsbudsjettet bevilges for rentekompensasjon kun rentebeløpet knyttet til en investering. En slik ordning ansporer til økte investeringer i norsk økonomi. Regjeringen opplyser i gul bok at det bevilges rentegodtgjørelse tilsvarende ytterligere 2 mrd. kr i investeringer i rentekompensasjon til investeringer i skoler, svømmehaller og kirkebygg. Samtidig opplyses det at rammen på 15 mrd. kr som ble bevilget i 2009 ikke er brukt opp.
Det ønskes også besvart hvor mye av tilgjengelig ramme som var benyttet per 31/12-2011.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Kommunesektoren er i hovedsak rammestyrt. Den enkelte kommune er dermed selv ansvarlig for å tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til de fastsatte inntektsrammene, gitt gjeldende lover og regelverk. Så lenge driften ikke går med underskudd har kommunene anledning til å lånefinansiere investeringer. Renter og avdrag på lån inngår i driftsbudsjettet. Det innebærer også at kommunene selv, innefor de gitte rammene, må ta beslutninger om investeringer og låneopptak.

Aktiviteten i kommunesektoren styres i hovedsak gjennom de inntektsrammene Stortinget fastsetter i de årlige statsbudsjettene. Utgifter under rentekompensasjonsordningene inngår i det samlede økonomiske opplegget for kommunene og bevilges årlig over statsbudsjettet på linje med andre utgifter. Økte inntektsrammer for kommunene vil gi grunnlag for økt aktivitet, herunder også økte investeringer og låneopptak. Dette blir det tatt hensyn til i de makroøkonomiske anslagene for utviklingen i norsk økonomi. I tillegg til at rentekompensasjonsordningene isolert sett øker den enkelte kommunes finansielle handlingsrom, kan ordningene til en viss grad bidra til å vri kommunenes investeringer til områder som er høyt prioritert av staten.

Kommuner og fylkeskommuner har vist stor interesse for rentekompensasjonsordningen for skole og svømmeanlegg etter at den ble innført i 2002. Opprinnelig hadde ordningen en investeringsramme på 15 mrd. kroner. Hele rammen ble faset inn i løpet av ordningens seks første år. I statsbudsjettet for 2009 ble ordningen utvidet med sikte på en investeringsramme på 15 mrd. kroner fordelt over åtte år. Av dette ble det faset inn 3 mrd. kroner i 2009 og ytterligere 2 mrd. kroner i både 2010 og 2011. Hele investeringsrammen ble benyttet i disse årene.

Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2005. For 2011 ble det vedtatt en ramme på 400 mill. kr. Hele rammen ble disponert. Samlet er om lag 2,9 mrd. kr faset inn i perioden 2005-2011. Det vises for øvrig til ytterligere omtale av rentekompensasjonsordningene i Prop. 1 S (2001-2012) fra Kommunal- og regionaldepartementet.