Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:777 (2011-2012)
Innlevert: 06.02.2012
Sendt: 06.02.2012
Besvart: 15.02.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Behovet for ingeniører er stort i hele Norge. Men spesielt i Rogaland er behovet for ingeniører prekært, grunnet høy andel av kompetansetung industri innen olje, energi og maritimsektor. Høgskolen Stord- Haugesund utdanner rundt 70 ingeniører i året, men har både vilje og behov for å utdanne flere.
Vil statsråden vurdere tiltak som kan strømlinjeforme opptakene til ingeniørstudiene, og gjøre det mulig å tilføre utdanningsinstitusjonene ressurser til studieplasser også basert på søkere som kommer inn Y- veien (yrkesfaglig vei til ingeniør)?

Begrunnelse

I 2011 viste tall fra NAV at underskuddet på ingeniører var ca 15 000. Viktige verdidrivere i norsk økonomi sliter med å få nok personell, og nye olje- og gassfunn bidrar til et ytterligere behov for ingeniører i fremtiden.
Da er det viktig at forholdene legges best mulig tilrette for utdanning og satsing på realfag.
En hindring utdanningsinstitusjoner innenfor ingeniørutdanningene møter er at nye studieplasser tildeles på grunnlag av ventelistene til Samordna opptak, mens pågangen til utdanningen via Y-veien ikke fanges opp av Samordna opptak. Dette gjør at man ikke er i stand til å imøtekomme det behovet som både privat og offentlig sektor har. En får heller ikke nyttet ressursene på en god nok måte.
Mye fagpersonell innen kompetanseindustrien har vilje og evne til å bli ingeniører via Y-veien, men med dagens system får ikke UH-sektoren midler til studieplasser via Y-veien. Dette medfører at ingeniørmangelen er stor.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Representanten Bente Thorsen spør i spørsmål til skriftlig besvarelse datert 6. februar om jeg vil vurdere tiltak som kan strømlinjeforme opptakene til ingeniørstudiene, og gjøre det mulig å tilføre utdanningsinstitusjonene ressurser til studieplasser også basert på søkere som kommer inn y-veien.
Rogaland er blant de regioner i landet som har et innovativt og kunnskapsdrevet næringsliv som stadig søker etter flere godt kvalifiserte fagarbeidere og teknologer. Dette er en positiv utvikling. Økt verdiskaping er nødvendig for å trygge den framtidige velferden i Norge.
Dessverre har rekrutteringen til ingeniørutdanning og andre realfag over tid vært lavere enn ønskelig i forhold til behovene i både offentlig og privat sektor. Det er flere årsaker til dette. Kunnskapsdepartementet har derfor utviklet en nasjonal strategi for styrking av realfag og teknologi i perioden 2010 – 2014. Ett av målene i strategien er at antall kandidater skal økes med minst 15 prosent.
For å bidra til denne utviklingen finansierte regjeringen en utvidelse av årlig opptak til matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske (MNT) fag med 575 studieplasser i 2009 og ytterligere 260 nye i 2011. Til sammen utgjør den flerårige effekten av økt opptaksramme totalt 2 675 flere studieplasser i MNT-fag frem mot 2016. Ved fordeling av studieplassene ble det lagt til grunn en helhetsvurdering av blant annet søkertall, infrastruktur og kapasitet til å øke opptak på kort sikt innen ulike utdanningsområder.
Tall fra Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH) indikerer at vi nå er inne i en viss positiv utvikling for MNT-fagene. Jeg deler imidlertid bekymringen fra representanten Bente Thorsen om at rekrutteringspotensialet og utdanningskapasiteten i ingeniørutdanningen ennå ikke er utnyttet godt nok i forhold til arbeidslivets behov.
I statsbudsjettet for 2012 er derfor alle universiteter og høyskoler bedt om å medvirke til å møte regionale og nasjonale behov der det er særlige utfordringer. Dette gjelder blant annet MNT-fagene. I tildelingsbrevene for 2012 har departementet bedt om at den enkelte institusjon gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieportefølje og profilering i ingeniørutdanningen ut fra framtidige regionale og nasjonale behov og i lys av samarbeid med andre institusjoner. Begrunnelsen for en slik prosess er blant annet at NOKUTs evaluering viser at det er mange små og sårbare fagmiljøer i ingeniørutdanningen, og at gjennomstrømmingen er for svak. Mer vekt på samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i sektoren kan bidra til tydeligere profilering, økt kvalitet og en god samlet ressursutnyttelse. Institusjonene skal rapportere til departementet om dette arbeidet i 2013. Departementet har også bedt Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) om å koordinere nasjonale og regionale prosesser i forbindelse med innføringen av ny rammeplan.
Kunnskapsdepartementet har relativt god oversikt over omfanget av de ulike rektutteringsveiene inn i ingeniørutdanningen. En rapport fra NRT viser at det i 2009 ble rekruttert over 300 ingeniørstudenter via y-veien og søkere via y-veien har fortsatt å øke også de siste to årene. Dette er bra. Grunnet spesielle opptakskrav blir y-veisstudenter tatt opp gjennom lokale opptak ved den enkelte institusjon og ikke gjennom Samordna opptak. Dette gjelder også for studenter som tas opp via forkurs eller gjennom den såkalte tresemesterordningen. Det er ikke lagt opp til et nasjonalt system som tidsmessig samkjører det nasjonale og lokale opptaket, men en samlet oversikt foreligger ved institusjonenes høstrapportering til DBH. Y-veisstudenter er inkludert i alle DBHs tall som gjelder ingeniørutdanningen, og som derfor viser den langsiktige utviklingen i opptak og kandidater.
Når det gjelder finansiering av studieplasser til ingeniørutdanningen så legger ikke Kunnskapsdepartementet opp til noen annen finansiering av y-veisstudenter enn studenter som tas opp i ordinært opptak. Institusjonene mottar den samme finansieringen uavhengig av rekrutteringsvei, og så må institusjonene lokalt gjøre eventuelle tilpasninger slik de ser det tjenelig ut fra ønske om høy kvalitet og lik sluttkompetanse.
Jeg merker meg de positive mulighetene som representanten Thorsen viser til når det gjelder Høgskolen Stord/Haugesunds vilje til å utdanne flere ingeniører. I forbindelse med de årlige budsjettene vil jeg nøye vurdere behovet for ytterligere studieplasser. Rekruttering via y-veien vil i tilfelle inngå som del av den helhetlige vurderingen av nye studieplasser til MNT-fagene.