Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:780 (2011-2012)
Innlevert: 06.02.2012
Sendt: 07.02.2012
Besvart: 13.02.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Kan statsråden klargjøre hvorvidt krisesentertilbudet omfattes av lovverket tilknyttet samhandlingsreformen og om det i tilfelle er forskjeller på krisesentre som er henholdsvis kommunale (som for eksempel Asker og Bærum) og de som er private, eks stiftelser der kommunene bare kjøper en tjeneste?

Begrunnelse

Undertegnede har i forbindelse med sitt styreverv i Norsk Krisesenterforbund og som stortingsrepresentant blir stilt spørsmål om krisesentertilbudet omfattes av lovverket tilknyttet samhandlingsreformen og om det i tilfelle er forskjeller på krisesentre som er henholdsvis kommunale (som for eksempel Asker og Bærum) og de som er private, eks stiftelser der kommunene bare kjøper en tjeneste.

Audun Lysbakken (SV)

Svar

Audun Lysbakken: Krisesentertilbudet slik det er hjemlet i krisesenterloven, er et selvstendig lavterskeltilbud som kan benyttes av personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Krisesentertilbudet skal gi brukerne støtte, rettledning og hjelp til å ta kontakt med andre deler av tjenesteapparatet og skal omfatte et midlertidig botilbud, dagtilbud, døgnåpen telefonlinje og oppfølging i reetableringsfasen, jf. krisesenterloven § 2.

Krisesenterloven pålegger kommunene en plikt til å sørge for et krisesentertilbud, men dette tilbudet vil ikke være regulert av den nye kommunale helse- og omsorgstjenesteloven, som er sentral i samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen handler om å satse mer på forebygging fremfor bare å reparere, om å bygge opp helsetilbud nær der folk bor og om å få et helsevesen som henger bedre sammen. Det følger av reformen at kommunene også skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. I dette perspektivet vil krisesentrene være en selvfølgelig del av den helhetstenkningen kommunen skal ha på sine tjenester. I forarbeidene til krisesenterloven (Ot.prp. nr. 96 (2008-2009) Om lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova)) fremhever departementet at kommunene i utvikling av krisesentertilbudet skal ta initiativ til gode samarbeidsrutiner mellom kommunale, fylkeskommunale, regionale og statlige instanser som yter tjenester som kan være relevante for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.

Helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rolle for å forebygge og behandle skader som følge av vold i nære relasjoner. Kvinner, menn og barn som har vært utsatt for vold kan ha behov for hjelp og tiltak både fra helse- og omsorgstjenesten i kommunen, spesialisthelsetjenesten og overgrepsmottak. Et mer bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud i kommunen vil gjøre det enklere for ansatte ved krisesentrene å ha kontakt med helse- og omsorgstjenesten og å hjelpe brukerne med å få den hjelp de har behov for. På denne måten vil samhandlingsreformen komme krisesentrene og deres brukere til gode.