Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:783 (2011-2012)
Innlevert: 07.02.2012
Sendt: 07.02.2012
Besvart: 16.02.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): Hva har regjeringen foretatt seg i de pågående forhandlingene med Hviterussland mht. å stille krav om respekt for menneskerettighetene, og hvorfor har ikke EFTA stilt disse frihandelsavtale-forhandlingene i bero slik EU har gjort på grunn av menneskerettssituasjonen?

Begrunnelse

I Aftenposten 5. februar 2012 meldes det at menneskerettigheter ikke har vært et tema i forhandlingene om frihandelsavtale med bl.a. Hviterussland. Dette på tross av at regimet i Hviterussland fengsler sine politiske motstandere og nekter sitt folk forsamlings- og foreningsfrihet. Avisen melder videre at EU har lagt sine forhandlinger om en frihandelsavtale med Hviterussland på is på grunn av den sterkt forverrede menneskerettssituasjonen i landet. KrF støtter regjeringens linje om behovet for dialog med regimet, men mener at dialogen må brukes til å stille krav til respekt for menneskerettighetene. Det mest sentrale kravet bør være at regimet må frigi alle politiske fanger og tillatte forsamlings- og ytringsfrihet for sitt folk. Uten denne typen grunnleggende endringer i menneskerettighetssituasjonen bør det imidlertid være uaktuelt for Norge å støtte en handelsavtale som bidrar til økt makt og økonomisk styrke for regimet.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: En frihandelsavtale med Russland har vært en av Norge viktigste prioriteringer i flere år. Russland er vår nære nabo i nord, og en sentral handelspartner.

Beslutningen om å starte frihandelsforhandlinger med Russland ble fattet i 2009. I etterkant etablerte Russland en tollunion med Kasakhstan og Hviterussland. Som følge av dette anmodet Russland oss om å utvide forhandlingene til å omfatte alle tollunionlandene. Tollunionen innebærer at Hviterussland, Kasakhstan og Russland blir ett felles tollområde med felles ytre tollsatser. Regjeringen vurderte saken inngående, og besluttet i april 2010 å utvide forhandlingsmandatet til å gjelde hele tollunionen fordi vi ønsket å fortsette forhandlingene med Russland.

Næringslivsforbindelser mellom Norge og Hviterussland er begrensede, og norske myndigheter driver ikke aktivt næringsfremme i eller overfor Hviterussland. Gitt vår begrensede handel med landet vil det å stanse forhandlingsprosessen være en lite effektiv måte å ”straffe” hviterussiske myndigheter på. Samtidig vil det å unnta Hviterussland innebære stans i forhandlingene med Russland. Vår vurdering så langt er at det derfor ikke er grunnlag for å stanse forhandlingene, som er motivert ut fra ønsket om å inngå en avtale med Russland. Jeg vil understreke at vi forhandler med tollunionen samlet, der Russland fører ordet. EU har ikke vært i prosess om å starte opp forhandlinger om en frihandelsavtale med tollunionen, heller ikke med Russland.

EFTA har i forhandlingene understreket viktigheten av at avtalen inneholder henvisninger til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, næringslivets samfunnsansvar og antikorrupsjon. EFTA har konkret blant annet foreslått at partene stadfester forpliktelser om demokrati, rettssikkerhet, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter og fundamentale rettigheter i samsvar med FN-pakten og FNs menneskerettighetserklæring i handelsavtalen. EFTA har videre lagt frem et forslag til eget kapittel om bærekraftig utvikling som behandler arbeidstakerrettigheter og miljø.

Nærings- og handelsdepartementet, Arbeidsdepartementet og Utenriksdepartementet ba i 2011 NUPI utrede situasjonen for arbeidstakerrettigheter i tollunionlandene. NUPIs rapport påpeker svakheter i hvordan de tre tollunionlandene etterlever sentrale internasjonale forpliktelser om arbeidstakerrettigheter, med Hviterussland i en særstilling. Rapporten følges opp i frihandelsforhandlingene. Rapporten vil også bli fulgt opp i kontakter mellom norske og hviterussiske myndigheter.

Regjeringen ser alvorlig på situasjonen for menneskerettigheter og demokrati i Hviterussland, og den forverring som har funnet sted etter presidentvalget i desember 2010. I likhet med EU og USA, har også Norge gjennomført og styrket tiltak i form av visumnekt og begrensninger på økonomiske transaksjoner. I regjeringens strategi for Norges forhold til Hviterussland fra 2007 fastslås det at regjeringens overordnede målsetting er å bidra til demokratisk utvikling og økt respekt for menneskerettighetene. Denne linjen ligger fast. Norge støttet sivilsamfunnet i Hviterussland i 2011 med 20 millioner kroner, en økning på 5 millioner fra tidligere år nettopp grunnet MR-situasjonen. 18 millioner av dette beløpet går til krefter i landet som arbeider for demokrati og respekt for menneskerettigheter. Når det gjelder næringslivssamarbeid heter det i strategien bl.a. at regjeringen vil ”... vurdere økt norsk næringslivssamarbeid med Hviterussland i samarbeid med nærstående land”. I dagens situasjon er det ikke aktuelt å gå inn med aktiv støtte til utvikling av næringslivssamarbeid med Hviterussland. En frihandelsavtale som omfatter Hviterussland vil i seg selv ikke endre på det.