Skriftlig spørsmål fra Sylvi Graham (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:786 (2011-2012)
Innlevert: 07.02.2012
Sendt: 07.02.2012
Besvart: 10.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Sylvi Graham (H)

Spørsmål

Sylvi Graham (H): Hva gjør statsråden for å forhindre at pasienter i Follo mister et godt opptreningstilbud ved Ski sykehus?

Begrunnelse

Et enstemmig Storting har understreket at samhandlingsreformen skal sikre et bedre helse- og omsorgstilbud der pasientene bor. Videre er det fra Stortingets og Regjeringens side lagt vekt på at opptreningstilbudet må styrkes, slik at flere kan få hjelp til å mestre hverdag og jobb etter sykdom.
Til tross for dette står rehabiliteringstilbudet ved Ski sykehus i fare for å avvikles, fordi sykehuset skal kutte kostnader og derfor vurderer å samle tilbudet på Nordbyhagen. Mange pasienter, særlig eldre, vil derfor få et dårligere tilbud og betydelig økt reisevei. Videre står kommunene overfor krevende oppgaver med å bygge opp sine helse- og omsorgstilbud, og har svært begrenset kapasitet til å styrke rehabiliteringstilbudet uten at de mottar økonomisk kompensasjon for dette. Konsekvensene av å avvikle rehabiliteringstilbudet ved Ski sykehus kan derfor være at færre pasienter får et opptreningstilbud og dermed blir mer avhengig av andre helse- og omsorgstjenester. Videre vil mange pasienter få økt reisevei og dårligere tilgjengelighet til tilbudet. Dette vil være i strid med de målsettinger Stortinget og Regjeringen har trukket opp for samhandlingsreformen.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Habilitering og rehabilitering er et viktig felt. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008-2011 ga økt fokus, og det ble satt i verk en rekke tiltak for å styrke feltet.
Både kommunene og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å yte tjenester innenfor rehabiliteringsfeltet. Samtidig har rehabiliteringsfeltet gjennomgått en faglig utvikling de senere år. Generelt er det en utvikling mot mer lokalbasert og poliklinisk rehabilitering for mange pasientgrupper.
Samhandlingsreformen innebærer at kommunene skal få en sterkere ansvars- og oppgavemessig rolle. I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Dette betyr at flere kan få helsehjelp lokalt. I samhandlingsreformen er det en ambisjon å styrke spesialisthelsetjenestens forutsetninger for å kunne levere gode spesialiserte helsetjenester til befolkningen. En riktigere oppgavefordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten vil legge til rette for at spesialisthelsetjenesten i større grad kan konsentrere seg om oppgaver der de har sitt fortrinn, de spesialiserte helsetjenestene.
Videre innebærer samhandlingsreformen at kommunene og helseforetakene i sterkere grad må samarbeide slik at brukere og pasienter får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Som del av dette må kommuner og helseforetak også samarbeide hvis det skal gjøres endringer i organiseringen av tjenestetilbudet. Spesialisthelsetjenesten har også et særskilt ansvar for å veilede kommunene for å sikre at pasientene får et helhetlig helse- og omsorgstjenestetilbud.
Kommuner og helseforetak har nå fremforhandlet første del av de lovpålagte samarbeidsavtalene. I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 6-2 er det stilt krav om at partene skal bli enige om felles retningslinjer for hvordan man skal løse ulike oppgaver. Samarbeidsavtalene som helhet skal være inngått innen 1. juli i år. Et av punktene partene skal bli enige om hvordan de skal håndtere, er samarbeid om rehabiliteringstilbud og lærings- og mestringstilbud.
De ulike virkemidlene i samhandlingsreformen skal samlet bidra til at kommuner og helseforetak kan gi befolkningen et bedre tilbud. Det er overført over 5,6 milliarder kroner til kommunene til de nye oppgavene. Ordningene med kommunal medfinansiering og kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter skal gjøre det lønnsomt for kommunene å videreutvikle sitt eget tilbud knyttet til helsefremmende arbeid generelt, samt tilbud før, istedenfor og/eller etter sykehusbehandling. Rehabiliteringsoppgaver inngår som en naturlig del av det tilbudet som skal gis til pasientene.
Mange kommuner og kommuner i samarbeid har etablert eller planlegger lokalmedisinsk senter eller andre typer tverrfaglige tjenester. Hvis det er aktuelt å legge døgntilbud for utskrivingsklare pasienter eller øyeblikkelig hjelp der, kan kommunen søke om tilskudd til heldøgns omsorgsplasser i Husbankens investeringsordning. Ordningen gir åpning for at det kan etableres både langtidsplasser og korttidsplasser, for eksempel rehabiliteringsplasser.
I tillegg til de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, gir regjeringen drøyt 80 mill. kroner til utvikling av samhandlingstiltak i kommunene, blant annet til utvikling av kommunesamarbeid om lokalmedisinske sentra og andre samhandlingstiltak. Jeg kan vise til at Ski kommune på vegne av Follo-kommunene fikk tildelt 1 mill. kroner i 2011 til utvikling av lokalmedisinske tjenester.
Når det gjelder tilbud innenfor spesialisthelsetjenesten, har det regionale helseforetaket ansvar for å vurdere hvordan dette skal organiseres, og hvor de ulike tjenester skal lokaliseres. Dette innebærer at det regionale helseforetaket forutsettes å ta stilling til hvilke tjenester som skal dekkes i det enkelte sykehusområde, hvilke tjenester som skal dekkes av et samarbeid mellom flere sykehusområder, og hvilke rehabiliteringstjenester som bør finnes ett sted i regionen. Helse Sør-Øst RHF opplyser at Akershus universitetssykehus er opptatt av å sikre kvalitet og styrke rehabiliteringstilbudet til bl.a. pasienter med nevrologiske sykdommer.