Skriftlig spørsmål fra Mette Hanekamhaug (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:793 (2011-2012)
Innlevert: 07.02.2012
Sendt: 08.02.2012
Besvart: 22.02.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Mette Hanekamhaug (FrP)

Spørsmål

Mette Hanekamhaug (FrP): Det er enighet om at en må tilrettelegge for mer fleksible løsninger i utdanningsløpet, og det er uttalt mål om nye og fleksible fag- og studietilbud i den videregående opplæringen. Samtidig har kravet til sluttdokumentasjon blitt skjerpet, noe som har vist seg til hinder for nettopp nye og kreative løsninger.
Ser statsråden problemet med at kravet til sluttdokumentasjon er blitt skjerpet inn på en sånn måte at det vanskeliggjør oppstart av nye, kreative tilbud i den videregående utdanningen?

Begrunnelse

Det er i dag stor tverrpolitisk enighet om at en må legge til rette for mer fleksible løsninger i utdanningsløpet. Dette har gitt seg til kjenne både gjennom implementering av valgfag på ungdomsskolen, men også uttalte mål om nye og fleksible fag- og studietilbud i den videregående opplæringen. Samtidig har kravet til sluttdokumentasjon og rapportering blitt skjerpet, noe som har vist seg til hinder for nettopp nye og kreative løsninger.
Kampen for å forebygge frafall i videregående opplæring er en tverrpolitisk kamp, og har hatt stor fokus de siste årene. Denne har vært sentral i både de foregående budsjettene, og vært tema i st. meldingene 44, 18 og 22 den siste tiden. I arbeidet med disse kommer det frem bred enighet om og støtte til å gjøre utdanningsløpet mer fleksibelt for elevene og legge til rette for flere alternativer. En slik tilnærming fordrer også at en fra sentralt hold gjør dette mulig for skolene.
Under utviklingen av en mer fleksibel opplæring tilpasset er det viktig å ta utgangspunkt i elevenes behov. Sett i lys av kravene til yrkesopplæringen er det ikke i like stor grad vært fokus på en opplæring som ivaretar bedriftenes og næringslivets behov. Fremskrittspartiet har ved flere anledninger tatt til orde for at disse aktørene på langt større måte enn i dag må få komme med innspill og bidra til utformingen av slike nye tilbud. Dette for å sørge for at skolens tilbud og opplæring er i tråd med næringslivets reelle kompetansebehov.
En utfordring flere peker på er at dokumentasjonskravet og kontrollen fra sentrale myndigheter på samme tid er blitt innskjerpet. Dette kravet innsnevrer ofte skolenes mulighet til nye og kreative løsninger på utdanningsløp og utforming av nye tilbud. Dette ble tydelig eksemplifisert gjennom ordingen med Tekniske allmenne fag, TAF i år. Dette er en linje som ble opprettet etter initiativ fra entreprenørskapbransjen. Linjen fikk fortsette på dispensasjon, men står fortsatt i fare for å bli nedlagt da ordningen ikke passer inn i forhold til nasjonalt utformede fagplaner, og kravene til hvordan den formelle utformingen av vitnemålet skal være.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Det er viktig at det finnes fleksible løsninger i utdanningsløpet. Jeg er opptatt av at skolen skal motivere elevene slik at flest mulig gjennomfører videregående opplæring.

Den offentlige videregående opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsatte tilbudsstrukturen. Det er de siste årene ikke foretatt noen endringer som medfører strengere krav for å få vitnemål. Jeg er derfor usikker på hva representanten sikter til når hun skriver ”at kravet til sluttdokumentasjon er blitt skjerpet inn på en sånn måte at det vanskeliggjør oppstart av nye, kreative tilbud i den videregående utdanningen”.

I fag- og yrkesopplæringen utgjør faget Prosjekt til fordypning en vesentlig del. Prosjekt til fordypning har to klare målsettinger: Faget skal gi elevene en opplevelse av at opplæringen er relevant for hans/hennes framtidige yrkesutøvelse, og dermed gi den enkelte bedre motivasjon for gjennomføring. I tillegg skal faget gi regionalt og lokalt næringsliv en mulighet til å definere innholdet i opplæringen i tråd med lokale kompetansebehov.

Den norske fag- og yrkesopplæringen bygger på et tett samarbeid mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet. Tilbudsstrukturen i videregående opplæring kan justeres og endres når det er behov for dette. Ettersom tilbudsstrukturen har status som forskrift, må man ved slike endringer følge forvaltningslovens bestemmelser om blant annet utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet rutiner for endring av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i tilbudsstrukturen. Disse er tilgjengelig på direktoratets nettsider. Her fremgår det blant annet at et endringsforslag skal fremmes i faglig råd for det aktuelle utdanningsprogrammet og i Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring (SRY) før det sendes på høring.

Enkelte fylkeskommuner har tilbud om TAF (Tekniske og allmenne fag), det vil si kombinert opplæring i yrkesfag og i studiekompetansefag som blir gitt over fire år. Dette tilbudet er utenfor den offisielle tilbudsstrukturen som er fastsatt i Kunnskapsløftet, og det har så langt ikke vært fastsatt sentrale rammer for det lokalutviklede tilbudet.

Jeg mener at TAF utgjør et verdifullt supplement til den offisielle tilbudsstrukturen. Samtidig er det viktig at også disse lokalutviklede opplæringstilbudene forholder seg til de til enhver tid gjeldende lov- og forskriftsbestemmelser. Kunnskapsdepartementet sendte i mai 2011 ut et forslag til sentrale rammer for organisering av framtidig TAF-opplæring. Noen instanser ga i den forbindelse uttrykk for at de foreslåtte rammene ville hindre videreføring av enkelte lokale tilbud. Jeg besluttet derfor at det skulle arbeides videre med å finne gode rammebetingelser for TAF. Alle fylkeskommunene ble i november 2011 informert om at nåværende TAF-opplæring kan videreføres inntil de nye rammebetingelsene er klare. Dette forutsetter imidlertid at visse vilkår som knytter seg til elevenes rettigheter, blir oppfylt. Dispensasjonsordningen for utstedelse av TAF-vitnemål blir tilsvarende forlenget.