Skriftlig spørsmål fra Åge Austheim (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:796 (2011-2012)
Innlevert: 07.02.2012
Sendt: 08.02.2012
Besvart: 15.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Åge Austheim (FrP)

Spørsmål

Åge Austheim (FrP): Hvordan skal relativt små norske kommuner bygge opp nok kompetanse og kvalitet i eldreomsorgen, når det er stor ulikhet i helsetilbud kommuner imellom og det for mange av dem bare er nok midler til å betale for sykehusinnleggelser?

Begrunnelse

Samhandlingsreformen tar sikte på å forebygge innleggelser i sykehus gjennom overføring av ressurser til kommunehelsetjenesten, som i sin tur skal betale for innleggelser i sykehus/utskrivningsklare pasienter. For å klare dette må det kommunale helse- og omsorgstilbudet på alle nivå styrkes i kvalitet og kvantitet.
Dagens tilbud varierer mye fra kommune til kommune, og mange kommuner er for små alene med tanke på å etablere øyeblikkelig hjelp-tilbud/døgnenheter innen 2016. Det ser heller ikke ut til at nedbyggingen av lokalsykehusene medfører kompetanseoverføring til kommunehelsetjenesten, men heller til større sykehus.
Som Kommunenes sentralforbund har vist, er det mange kommuner som kommer dårlig økonomisk ut av Samhandlingsreformen så langt. Reformen kan derfor i verste fall føre til dårligere pasientforløp, økt byråkratisering pga nye skjema og internfakturering mellom kommuner og helseforetak, og lokalsykehusene vil ikke i samme grad kunne trå til som før pga nedbygging.
Det synes å være behov for bedre finansieringsløsninger for å stimulere til ønskede pasientforløp og reell styrking av det kommunale helse- og omsorgstilbudet, f. eks. gjennom intermediæravdelinger i samarbeid med lokalsykehus eller interkommunalt.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Samhandlingsreformen er en viktig fornyingsreform. Den representerer svar på viktig utfordringer og områder der vi vil forbedre helsetjenesten: Med samhandlingsreformen vil vi bygge en helsetjeneste som henger bedre sammen. Skottene mellom sykehus/spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste har vært for tette. For folk som er syke eksisterer ikke disse skillene. Særlig pasienter med langvarig sykdom trenger hjelp fra ulike deler av helsetjenesten, og vi vil at hjelpen i større grad skal organiseres inn mot pasientenes behov. Gjennom reformen skal vi gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene vi vet kommer med flere eldre og endringer i sykdomsbildet, som for eksempel kroniske sykdommer og kreft. Samtidig blir vi færre som kan yte omsorg Det er et viktig politisk ansvar å bygge bærekraftige velferdsordninger. Kan vi forebygge sykdom fremfor å reparere er det først og fremst bra for den enkelte, men det er også veldig bra for samfunnet. Skal vi sikre robuste gode velferdstjenester i fremtiden må vi være villige til å fornye oss og finn bedre måter å løse oppgavene på. Det er det samhandlingsreformen handler om.

Enkelte kommuner vil ha høyere kostnader ved kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter ved innføringstidspunktet enn det fordelingen etter kostnadsnøklene i inntektssystemet for kommunene fanger opp. Disse vil i en overgangsperiode på tre år få en kompensasjon utover det som fordeles gjennom kostnadsnøkkelen over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Kompensasjonen vil i 2012 utgjøre 305 mill. kroner og er fordelt gjennom en særskilt fordeling som vil ligge fast. Det vil ta noe tid å bygge opp tilbudet i kommunene, men erfaringene så langt tyder på at kommunene ser potensialet innenfor disse rammene ved gradvis å ta utskrivningsklare pasienter hjem tidligere, utvikle eget tjenestetilbud, samt iverksette helsefremmende tiltak overfor sine innbyggere.

Helse- og omsorgspersonell er den største ressursen og den viktigste innsatsfaktoren i helse- og omsorgstjenesten. Vi står overfor store personellutfordringer på sikt. Kompetanseutfordringen er kjent. Derfor har regjeringen en egen satsning på kompetanse, Kompetanseløftet 2015. Regjeringen bevilger årlig om lag 300 millioner til ulike kompetanserettede tiltak. I tillegg har regjeringen bevilget midler til ulike samhandlingsprosjekter og til omsorgsforskning, begge deler vil kunne bidra til økt kompetanse og kvalitet i kommunene. I alle fylker er det nå etablert utviklingssenter for sykehjem og for hjemmesykepleie. Et sentralt mål og krav som et ledd i reformen, er forskning i kommunene. I helseforetakene har det vært en stor utvikling i forskningsaktiviteten etter innføringen av foretaksmodellen, i årene fremover trenger vi mer forskning på omsorgstjenestene for å kunne heve kvaliteten og styrke tilbudet.

Omstillingene ved lokalsykehus har vært en dreining i tjenester for å kunne gi pasienter med kroniske sykdommer og eldre et tilbud nærmere der de bor, og i tett samarbeid med kommunene. Som andre, har også eldre behov for høyspesialiserte tjenester, og vil derfor også tjene på at kvaliteten på disse tjenestene blir bedre.

Å lykkes med utdanning, rekruttering og kompetanseutvikling er avgjørende for å nå målene i samhandlingsreformen, og for å skape en bærekraftig utvikling i helse- og omsorgstjenesten. Det må legges stor innsats og kreativitet i å rekruttere og beholde nødvendig kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Vi vet at faglig interessante arbeidsplasser og gode arbeidsmiljøer virker rekrutterende. Videre er god ledelse helt avgjørende for å utvikle arbeidsplasser som trekker til seg gode folk som ønsker å bli. En følge av samhandlingsreformen er at de faglige utfordringene i kommunene blir større enn i dag, noe som vil bidra til å gjøre jobbene mer attraktive og utviklende.

Utdanningene må tilpasses behovene i tjenestene. I dag har mange av helse- og omsorgsutdanningene et for sterkt spesialisthelsetjenestefokus. Det er behov for en dreining mot mer forebygging og mot det som er innholdet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Faglig god praksisundervisning av studenter og elever vil være et rekrutteringstiltak kommunene bør benytte seg av.

Kunnskapsdepartementet legger våren 2012 fram stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Helse- og omsorgstjenesten er en viktig samarbeidspart når utdanningene skal tilpasses behovene i årene fremover.

Det er bred enighet om utfordringsbildet og at det er behov for en reform. Jeg og mitt departement vil følge utviklingen nøye. Dette gjør vi både gjennom ”følge med” forskning i regi av Norges forskningsråd, og ved at statlige helsemyndigheter selv etablerer et overvåkingssystem. Vi vil gjøre justeringer i virkemidlene dersom dette skulle være nødvendig.

Ingen forventer at kommunene har alt på plass i 2012. Samtidig er reformen allerede i gang mange steder i landet. En rekke steder har man etablert god samhandling, både interkommunalt og mellom kommuner og helseforetak. Små kommuner bør søke samarbeid med andre kommuner for å etablere de tilbud reformen krever, samt utnytte avtalene med helseforetaket for å sikre tilstrekkelig kompetanseoverføring og samarbeid om etablering og drift av nye tilbud. Det er viktig å understreke at vi ofte finner de beste eksemplene på høy kvalitet i eldreomsorgen i relativt små kommuner.