Skriftlig spørsmål fra Bent Høie (H) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:800 (2011-2012)
Innlevert: 08.02.2012
Sendt: 08.02.2012
Besvart: 16.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Bent Høie (H)

Spørsmål

Bent Høie (H): Kan departementet redegjøre for utviklingen i antall pasienter med dobbeltdiagnose rus/psykiatri som mottar behandling i psykisk helsevern ved OUS/Ullevål de siste årene, dvs. siden 2006?

Begrunnelse

I april 2010 tok undertegnede opp denne problemstillingen med statsråden, etter at Dagsavisen meldte at OUS v. Ullevål avviste psykotiske personer som også var rusmiddelavhengige, med begrunnelsen at tvang ikke er hjemlet i lov om psykisk helsevern når det er rusmidler som har forårsaket dette. Utfordringen var at personer som var ruset og psykotiske ble henvist til først og avruses, men avrusning ikke har hjemmel for tvang. Undertegnede oppfattet denne praksisen å være i strid med både WHOs anbefalinger, og intensjonen bak lovverket.
Med Rusreformen fikk rusmiddelavhengige pasientrettigheter i likhet med andre pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det psykiske helsevernet har et ansvar for personer, også om de er ruset. Praksisen som ble avdekket, viste at det psykiske helsevernet her avviste rusete personer, og sendte dem videre. Helseministeren gjorde klart i Stortinget 28.4.2010 at hun mener ”at når det er noen som trenger akutt hjelp, enten de er psykisk syke eller har et stort rusproblem, kommer de inn under pasientrettighetene. Da skal de ha hjelp.” Selv om det er et mål å begrense bruken av tvang i psykisk helsevern, er dette noe som er viktig i behandlingen av enkelte, og for dobbeltdiagnostiserte, psykotiske personer med rusproblemer, er det alvorlig om de blir avvist i psykisk helsevern og henvist videre til instanser uten hjemmel for bruk av tvang.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som representanten Høie er også jeg opptatt av at pasienter med psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet blir ivaretatt på best mulig måte og får behandling tilpasset sine sammensatte lidelser. Jeg er derfor tilfreds med at Helsedirektoratet ved siste årsskifte ga ut Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse – ROP-lidelser. Disse retningslinjene er i første rekke utarbeidet for tjenesteutøvere som arbeider med pasienter/personer med både ruslidelser og psykiske lidelser. Retningslinjene gir et godt grunnlag for profesjonelt arbeid overfor pasientgruppen, basert på tilgjengelig kunnskap, kompetanse og forskning. Med disse retningslinjene vil tjenesteutøverne ha et felles faglig grunnlag for å kunne gi denne pasientgruppen best mulig hjelp.

I representanten Høie sitt spørsmål etterspørres det tall for utviklingen i antall pasienter med dobbeltdiagnose som har mottatt behandling i det psykiske helsevernet siden 2006. Jeg har i den anledning blitt orientert av Helse Sør-Øst RHF om at det ikke foreligger statistikk basert på dobbeltdiagnoser. Enten registreres pasienten innen det psykiske helsevernet eller innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (tsb). De opplyser videre at ved pasientinnleggelser i akuttpsykiatriske avdelinger og innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (tsb)ved OUS, blir pasientene kun registrert med hoveddiagnose som pålitelig opplysning. Registrering av bidiagnoser, der rusavhengighet kan utgjøre mellom 40 og 60 % av bidiagnosene, blir av datatekniske grunner en upålitelig registrering. Dersom det foreligger en bidiagnose, vil den på det nåværende tidspunkt ikke bli pålitelig registrert og derved heller ikke fremkomme konsistent i NPR-meldingen. Her fremkommer det tydelig hva som er hoveddiagnosen – rusmiddelavhengighet eller psykiatrisk lidelse. Det fremkommer også om det foreligger en bidiagnose, men altså ikke hvilken. Av den grunn klarer man i utgangspunktet ikke å finne frem til dobbeltdiagnosetilfellene.

Helse Sør-Øst har derfor informert meg om de vil måtte gjøre et større arbeid for å fremskaffe slike tall representanten Høie etterspør, men de understreker at denne statistikken i begrenset grad kan gi dekkende svar på representanten Høie sitt spørsmål.

Imidlertid kan Helse Sør-Øst opplyse at det i 2009 i alt var 2186 innleggelser innen tverrfaglig spesialisert behandling (tsb), hvorav 36 pasienter med dobbeltdiagnoser.

I 2010 var det 2632 innleggelser, hvorav 40 oppgis å være registrert dobbeltdiagnosepasienter. For 2011 var det 3320 innleggelser, hvorav 35 ble registrert med dobbeltdiagnoser. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til registreringen av dobbeltdiagnoser, av de grunner som er angitt ovenfor.

I begrunnelsen til spørsmål fra representanten Høie berøres også pasientrettigheter til den aktuelle pasientgruppen. I ordinær spørretime i Stortinget 28. april 2010 uttalte jeg følgende:

Det er helt klart at en pasient som er ruset og samtidig psykotisk, skal vises videre i hjelpeapparatet, dersom man ikke øyeblikkelig skal legge dem inn på en psykiatrisk avdeling. Det må være en vurdering som blir gjort. Men at de må avruses – muligens på forhånd – er jo en vurdering som må gjøres på stedet. Men det skal være slik at når det er noen som trenger akutt hjelp, enten de er psykisk syke eller har et stort rusproblem, kommer de inn under pasientrettighetene. Da skal de ha hjelp.

Jeg er enig med representanten Høie i at man skal begrense bruk av tvang innen det psykiske helsevernet. Samtidig vet vi at det kan være nødvendig overfor noen pasienter - også pasienter med en samtidig rus- og psykisk lidelse - basert på et godt faglig skjønn.