Skriftlig spørsmål fra Nikolai Astrup (H) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:807 (2011-2012)
Innlevert: 08.02.2012
Sendt: 09.02.2012
Rette vedkommende: Finansministeren
Besvart: 17.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Nikolai Astrup (H)

Spørsmål

Nikolai Astrup (H): Det er i dag grunnavgift på PET-flasker som gjenvinnes på kr. 1,06. Det er ingen tilsvarende avgift på flasker som gjenbrukes.
Kan forskjellsbehandlingen av gjenbruksflasker og PET-flasker i avgiftssystemet forsvares i et miljøperspektiv?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Grunnavgiften på engangsemballasje ble etablert i 1994. Avgiften ilegges drikkevareemballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form. Stortingets begrunnelse for å innføre avgiften var at den skulle være et virkemiddel for å fremme ombruk av emballasje fremfor materialgjenvinning. Dette ble ansett å ha en gunstig miljøeffekt. Avgiftssatsen for 2012 er 1,06 kroner per enhet. Provenyet for 2012 er budsjettert til 915 mill. kroner.

I 2007 åpnet ESA sak mot Norge om at grunnavgiften er i strid med EØS-avtalen. Det ble hevdet at importerte drikkevarer ble diskriminert, siden de i hovedsak er tappet på engangsemballasje. Norske produsenter kan lettere omgå avgift ved å bruke ombruksemballasje. ESA hevdet videre at grunnavgiften ikke kan opprettholdes med en miljømessig begrunnelse etter EØS-avtalen, og at det uansett ikke kan dokumenteres at ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje som kan gjenvinnes. Norge fastholdt at grunnavgiften kan opprettholdes etter EØS-avtalen som en miljøavgift. I 2009 besluttet ESA å frafalle saken. ESA fant ikke grunnlag for å hevde at avgiften er diskriminerende for øl og kullsyrefritt vann.

På generelt grunnlag er det vanskelig å dokumentere en entydig miljøeffekt. Jeg er kjent med at Econ Pöyry i en rapport fra 2011 (R-2011-003) trekker den miljømessige begrunnelsen for grunnavgiften på engangsemballasje i tvil. For å sammenligne miljøeffekten av gjenbruksemballasje med gjenvinningsemballasje må Econ Pöyry basere seg på en rekke antagelser. Det er viktig å være klar over at slike beregninger er preget av betydelig usikkerhet.