Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:821 (2011-2012)
Innlevert: 13.02.2012
Sendt: 13.02.2012
Besvart: 17.02.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): Dagens kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi. I distriktene er det mammografibuss der man får utført undersøkelsen. Det er bra! Det som ikke er bra er den ventetiden hvor en venter på svar som kan ta opp til tre uker. Dette handler om bekymringer og indre stress som kanskje kunne vært unngått. I beste fall blitt redusert i antall dager.
Så vil statsråden gjøre noe konkret for å få ned denne bekymringsventetiden hos oss kvinner?

Begrunnelse

Kvinner mellom 50 og 69 år får tilbud om mammografi. Det er bra. I Hordaland tar 82 prosent av kvinnene i denne gruppen i mot dette tilbudet. Håpet hadde vært at alle hadde gjort det. Det er nok en del som tar mammografi og som ikke kommer med i oversikten da de velger private tilbud. Ute i distriktet er det mammografibussen som står for tilbudet. Det er da et nært tilbud og gjør det enklere for flere å få utført denne undersøkelsen. Vi kvinner er vant med å vente, la det være sagt. Men i dagens teknologiske verden og utvikling så skulle en tro at man var kommet så langt at en slapp å utsette kvinnene for den lange ventetiden som en nå har på svaret på mammografien. Det er bedre å få vite noe så raskt som mulig og i alle fall når det gjelder helsen vår. I dag så venter man opptil 3 uker på et svar. En ventetid som ikke er særlig behagelig. Forstår statsråden utfordringen og er det teknologiske fremskritt på dette området som kunne fått endret denne situasjonen og vil statsråden gjøre noe med dette.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Mammografiprogrammet inviterer alle kvinner i landet i aldersgruppen 50 – 69 år til mammografiundersøkelse hvert annet år. Det er i overkant av 30 bildetakingsenheter i hele landet, hvorav fire mammografibusser som brukes i områder med mer spredt befolkning. Det er per i dag ca 560 000 kvinner i målgruppen for mammografiprogrammet. Ved screening ser man etter endringer som trenger videre undersøkelser. Det er ikke det samme som en diagnostisk undersøkelse. Screeningbildene tydes av to radiologer uavhengig av hverandre på det brystdiagnostiske senteret kvinnen tilhører. Det brystdiagnostiske senteret er lokalisert i helseforetaket.

For å svare på spørsmålet, har jeg tatt kontakt med Helse Sør-Øst RHF, da det er Oslo universitetssykehus HF ved Kreftregisteret som administrerer mammografiprogrammet. I svaret fra Helse Sør-Øst RHF fremgår det at ved negativt funn, det vil si normalt funn, vil kvinnen få brev om dette direkte. Hvis kvinnen har oppgitt i intervjuet i forbindelse med mammografiundersøkelsen at hun har kjent forandringer i brystet, eller hvis det gjøres funn på mammografibildene, vil hun få brev om at hun må komme til en etterundersøkelse. Dette gjelder ca 4-5 prosent av alle screenede.

I mammografiprogrammet er det utarbeidet en nasjonal kvalitetsmanual, som bygger på den europeiske kvalitetsmanualen. Når det gjelder tid fra screeningtest til negativt tyderesultat, så angir kvalitetsmanualen ønsket mål på én virkedag og akseptabelt mål på 5 virkedager. Dersom begge radiologene som tyder bildene angir negativt funn, overføres dette til Kreftregisteret etter 2-3 virkedager, og svarbrev sendes til kvinnen.

Hvorvidt det er mulig å overholde en så kort tydetid, er avhengig av radiologressurser på det enkelte brystdiagnostiske senter. Det er store mengder med bilder som skal tydes, og det stilles kvalitetsmessig strenge krav til de radiologene som skal tyde screeningbilder. I kvalitetsmanualen for mammografiprogrammet stilles det blant annet krav om et tydevolum per radiolog på minst 5000 kvinner per år. Det er også et krav at radiologen må arbeide med klinisk mammografi/ultralyd og være øvet i trippeldiagnostikk, det vil si mammografi, celleprøve og ultralyd.

Helse Sør-Øst RHF opplyser at de fleste stedene i landet vil kvinnen motta negativt svarbrev innen 14 dager, og at dette er avhengig av tilgjengelige radiologressurser på stedet. Tiden det tar å tyde bildene kan derfor ved noen sentre bli lenger enn ønskelig. Slik jeg har forstått det er det mer sjelden tekniske faktorer som gjør at svartiden kan være lenger enn ønskelig enkelte steder.

Jeg har stor forståelse for at ventetiden på svar fra en mammografiundersøkelse kan føles lang og ubehagelig. I et tidligere oppdragsdokument til de regionale helseforetakene har jeg bedt om at arbeidet med å utarbeide/revidere regionale planer for blant annet pasienter med de hyppigste kreftformer videreføres, og at planene skal identifisere betydningsfulle flaskehalser som kapasitet innen radiologi og laboratorietjenester, tilgang på spesialister og eventuelt annet helsepersonell. Jeg legger til grunn at dette følges opp i de regionale helseforetakene.