Begrunnelse

I kjølvannet av bankers og andre finansinstitusjoners salg av "strukturerte spareprodukter" tidlig på 2000-tallet oppstod det en rekke rettstvister som fortsatt befinner seg i rettsapparatet, blant annet de mye omtalte Acta-sakene. Hovedkritikken mot de strukturerte spareproduktene har gått ut på at de har blitt solgt i stor skala til ikke-profesjonelle investorer som ikke har hatt grunnlag for å forstå de grunnleggende egenskapene ved produktene. Spareprodukter ble i stor grad lånefinansiert, og forbrukere opplevde til dels store tap. Finanstilsynet fastsatte på denne bakgrunn i februar 2008 skjerpede krav til salg av sammensatte produkter. Videre strammet Finansdepartementet i 2010 inn reglene for salgsbaserte avlønningssystemer for investeringsrådgivere. I tillegg har Finanstilsynet styrket sitt fokus på forbrukermarkedet. Det gjorde at slike produkter langt på vei forsvant fra markedet.
En fersk undersøkelse fra Forbrukerrådet varsler imidlertid om at "strukturerte spareprodukter" igjen selges aktivt overfor forbrukere fra banker og investeringsselskaper, at lånefinansiert sparing igjen er utbredt, og at informasjonen som gis ved salg av slike produkter er mangelfull. Dette er i så fall både en uheldig og uønsket utvikling, og kan kreve nye tiltak fra myndighetene.