Skriftlig spørsmål fra André Oktay Dahl (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:824 (2011-2012)
Innlevert: 13.02.2012
Sendt: 14.02.2012
Besvart: 20.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

André Oktay Dahl (H)

Spørsmål

André Oktay Dahl (H): Har det nylig blitt avtalt en opsjon med nåværende eller tidligere avtaleparter om tjenester inntil 500 millioner i regi av Direktoratet for nødkommunikasjon uten at dette er en del av nødnettsutbyggingen, og er statsråden åpen for å legge direktoratets oppgaver under departementet eller mer naturlige underliggende etater med tilsvarende oppgaver for å redusere byråkrati og sørge for bedre samfunnssikkerhet?

Begrunnelse

Undertegnede har fått opplysninger om at DNK skal ha avtalt en opsjon om tjenester på inntil 500 millioner, uten at det synes å være skjedd på basis av ønske fra noen av nødetatene. Det bes om tilbakemelding på om dette medfører riktighet. Det bes videre om en tilbakemelding på om statsråden er åpen for å vurdere å legge ned direktoratet for Nødkommunikasjon, både for å redusere byråkrati og styrke samfunnets beredskap ved f.eks. å legge direktoratets oppgaver til PDMT (Politiets data- og materielltjeneste) eller direkte under departementet? I den grad statsråden er åpen for en slik løsning bes det om en skisse til tidsplan for en slik avvikling.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Stortinget har besluttet landsdekkende utbygging av nytt digitalt radiosamband til nødetatene – Nødnett i Innst. 371 S (2010-2011), jf. Prop. 100 S (2010-2011). Anskaffelsen består av et landsdekkende radiokommunikasjonsnett for politiet, helsetjenesten, de kommunale brannvesen og andre organisasjoner med beredskapsansvar i samfunnet. Kontrakten inkluderer drift og vedlikehold av radionettet i 20 år, nytt utstyr til samtlige av nødetatenes kommunikasjonssentraler og leveranse av håndholdte og kjøretøybaserte radioterminaler. Den alt vesentlige delen av investeringen gjelder utbygging av radionettet og drift og vedlikehold av dette.

Radionettet er felles for alle brukergruppene, mens kommunikasjonssentralene, som er en mindre del av anskaffelsen, er noe ulik for politi, helse og brann. Innen utløpet av 2015 skal nødnettet være i bruk i hele landet. All erfaring både fra kommersielle mobilnett og andre lands nødkommunikasjonsløsninger viser at det er kontinuerlige behov for tilpasninger, spesielt mht. dekning, kapasitet og robusthet. For Nødnett gjøres slike tilpasninger innenfor de bevilgede rammer. Slike investeringer kommer alle brukergruppene til gode, og bedrer tjenesten nødnettbrukerne får tilgang til.

Det foreligger ingen avtaler eller opsjoner mellom nåværende eller tidligere avtaleparter og Direktoratet for nødkommunilasjon om tjenester inntil 500 mill. kr. Ettersom kontraktene er langvarige (20 år for utbygging og drift fra oppstart), anskaffelsen har et stort omfang og omfatter kompleks teknologi, inneholder kontrakten en rekke bestemmelser om opsjoner, tilleggskjøp og mulighet for endringsordrer. Dette er helt vanlige mekanismer for denne type langvarige kontrakter. Bakgrunnen for at man har slike bestemmelser er for å sikre at staten til enhver tid skal kunne tilpasse leveransene til den virkelighet de skal fungere i. Denne dynamikken er nødvendig på en såpass kompleks anskaffelse.

Staten har påtatt seg et omfattende ansvar og forpliktelser ved å inngå Nødnettkontraktene, både når det gjelder å ta i mot leveranser, men også knyttet til det ansvaret som eierskapet og den langsiktige operatøravtalen krever. Direktoratet for nødkommunikasjon har over flere år bygget opp omfattende kompetanse for å sikre at statens interesser ivaretas, og at staten overholder sine forpliktelser i avtalen som eier av et landsdekkende radionett.

Stortinget ga ved sitt vedtak 9. juni 2011 om utbygging av et landsdekkende Nødnett jf. Innst. 371 S (2010-2011), Direktoratet for nødkommunikasjon fullmakt til å eie og forvalte Nødnett. I Prop 100S (2010-2011) pkt 7.3.1 fremgår det bl.a.:

”Direktoratet for nødkommunikasjon eier og forvalter Nødnett på vegne av staten. Direktoratet ivaretar kontrakten med leverandøren på vegne av Justis- og politidepartementet, og har myndighet til å opptre som kontraktspart overfor leverandøren. Direktoratet for nødkommunikasjon har utarbeidet styringsdokumentet for Nødnettprosjektet og skal lede arbeidet med planlegging og utbygging av Nødnett, sikre en fremdrift som ivaretar felles interesser på statens side, godkjenne leveranser og tjenester i henhold til kontrakt, samt beslutte endringer. Direktoratet er gitt myndighet til å treffe beslutninger som sikrer prosjektfremdrift, utrullingen av teknisk utstyr og tidspunkter for når Nødnett kan tas i bruk. Direktoratet har også myndighet til å styre de etatsvise innføringsprosjektene for de kommunale brannvesen, helsetjenesten og politiet. Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap, politidirektoratet og helsedirektoratet er ansvarlig for innføringsprosjektene i henholdsvis brann-, politi- og helseetaten. De har et selvstendig ansvar for å sikre at utstyr og løsninger som leveres i prosjektet, tas i bruk på en slik måte at fastlagte oppgaver ivaretas, i henhold til krav og myndighet gitt i lovverket.”

I Innst. 371 S (2010-2011) kap. 2.7 gir flertallet i Transport- og kommunikasjonskomiteen bl.a. sin støtte til forslag til eierrolle og styring i prosjektet. Stortinget har således besluttet hvordan forvaltningen av Nødnettutbyggingen i Norge skal foregå.

Nødnett skal på sikt i tillegg til kjernebrukerne fra brann, helse og politi kunne benyttes av andre brukere med nød- og beredskapsansvar. Det er et mål at Nødnett skal kunne bidra til god kommunikasjon, ledelse og samhandling mellom alle involverte i en beredskaps- og krisesituasjoner, og på denne måten styrke samfunnssikkerheten i Norge ytterligere. Erfaringene fra 2011 har vist at dette er svært viktig å få etablert og tatt i bruk Nødnett i hele landet. Justis – og beredskapsdepartementet har opprettet Direktoratet for nødkommunikasjon for å bidra til at dette målet oppnås, og at den milliardinvesteringen som nå finner sted i samfunnskritisk infrastruktur, forvaltes på en for staten best mulig måte. Jeg har ingen planer om å omorganisere eller legge ned Direktoratet for nødkommunikasjon.