Skriftlig spørsmål fra Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:829 (2011-2012)
Innlevert: 14.02.2012
Sendt: 15.02.2012
Besvart: 23.02.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP)

Spørsmål

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP): Hordaland politidistrikt har bedt Tingretten om lov til å ransake redaksjonslokalene til avisen Hordaland i søk etter mulige bilder som kan brukes som bevis i en straffesak. En slik ransaking reiser mange prinsipielle spørsmål om hvor langt politiet bør kunne gå i sin maktutøvelse og ikke minst om hvilket samfunn vi skal ha. En slik utvikling kan rokke ved prinsippet om en fri og uavhengig presse.
Kan statsråden redegjøre for hvilke retningslinjer som gjelder for politiets inntreden i redaksjonslokaler?

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: I utgangspunktet gjelder de alminnelige reglene om ransaking i straffeprosesslovens kapittel 15 også for ransaking av redaksjonslokaler. Av hensyn til pressens kildevern ble det imidlertid ved lovendring 4. juni 1999 nr. 37, som trådte i kraft 1. juli samme år, gitt enkelte særlige saksbehandlingsregler for ransaking av redaksjonslokaler. I den forbindelse er påtalemyndighetens hastekompetanse ved ransaking av redaksjonslokaler lagt til statsadvokaten, og hastekompetansen kan bare benyttes dersom det er sannsynlig at etterforskingen vil bli vesentlig skadelidende dersom man skulle vente på rettens beslutning, jf. straffeprosessloven § 197 annet ledd annet punktum. Videre er politimenns begrensede myndighet til å foreta ransaking uten beslutning av retten eller påtalemyndigheten ytterligere begrenset når det gjelder ransaking av redaksjonslokaler, jf. straffeprosessloven § 198 annet ledd annet punktum. I tillegg bestemmer straffeprosessloven § 200 annet ledd annet punktum at redaktøren eller dennes stedfortreder skal tilkalles, når det kan skje uten ugrunnet opphold.

Jeg vil for øvrig nevne at et tvangsmiddel – som for eksempel ransaking – bare skal brukes når det er tilstrekkelig grunn til det, og ikke kan brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep, jf. straffeprosessloven § 170 a.

Foruten ovennevnte regler, vil jeg tilføye at hensynet til kildevernet er gjenspeilet i reglene om vitneplikt og beslag. I den forbindelse begrenser straffeprosessloven § 125 redaktørens og andres vitneplikt av hensyn til kildevernet. Også beslagsretten er tilsvarende innskrenket med samme begrunnelse, jf. straffeprosessloven §§ 204, jf. 125.