Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til nærings- og handelsministeren

Dokument nr. 15:839 (2011-2012)
Innlevert: 15.02.2012
Sendt: 15.02.2012
Besvart: 27.02.2012 av nærings- og handelsminister Trond Giske

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med regjeringens pågående arbeid med utarbeidelse av egen strategi for mineralutvinning i Norge, kan jeg be statsråden redegjøre for hvilke garantier statsråden vil gi for at det i denne sammenheng tas hensyn til miljøutfordringer, og er med på å sikre framtidig sameksistens med sjømatnæringen langs Norskekysten?

Begrunnelse

I en artikkel i Fiskeribladet Fiskaren 15. februar 2012 er nærings- og handelsministeren, i forbindelse med seminar om rammebetingelser for norsk bergverksnæring arrangert av blant andre LO og Norsk Industri i november 2011, sitert på at en skal åpne og gjenåpne gruver i Norge.
Imidlertid har mineralutvinning en del miljøutfordringer, her spesielt knyttet til utslipp og deponering av miljøavfall i sjø. Dette vil kunne få store konsekvenser for fremtidig sjømatnæring i Norge med hensyn til fiskebestanders gyting samt havbruk i norske fjorder og langs Norskekysten, dersom en ikke sørger for en grundig gjennomgang og dokumentasjon på at det som en eventuelt vil tillate deponert i fjordsystemet er garantert giftfritt.

Trond Giske (A)

Svar

Trond Giske: De siste årenes sterke økning i prisene på metaller og industrimineraler har ført til økende interesse for å starte opp nye og gjenåpne gamle gruver i Norge. Dette gir muligheter for nye arbeidsplasser i mange kommuner med lovende mineralressurser i årene fremover. Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en strategi for mineralnæringen. Arbeidet med strategien er godt i gang.

Ved etablering og drift av mineralvirksomhet stilles det krav til ivaretakelse av naturmiljø. All mineralutvinning må ha tillatelse etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven, og hver sak skal vurderes individuelt. Tillatelse til mineraluttak skal bare gis dersom nytten av tiltaket vurderes som større enn ulempene. Hensynet til naturmangfoldet må også være tilstrekkelig ivaretatt.

Dersom det skal etableres nye gruver og nye sjødeponier, gjennomføres det en kommunal planprosess. For større uttak gjelder også regelverket om konsekvensutredninger og bedrifter som skal forestå utvinning må utarbeide et planprogram og gjennomføre en konsekvensutredning av beslutningsrelevante spørsmål, herunder hensynet til miljø og forurensning. I denne prosessen høres alle berørte interesser, og innspill og innsigelser kan gis på faglig grunnlag, slik at en grundig samlet vurdering kan foretas. Det må også søkes om utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene.

For utvinning av mineralressurser ved kysten, vil sjødeponi kunne være et aktuelt alternativ, da det normalt er mindre kostnadskrevende enn deponering på land. Miljømessig forsvarlig forvaltning av marine ressurser og naturmiljøet skal også sikres i slike tilfeller. Spørsmålet om etablering av sjødeponi må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og den endelige beslutningen må tas etter en vurdering av alle beslutningsrelevante forhold.

For sjømatnæringen er det særlig spørsmål knyttet til utslipp til sjø og sjødeponi som kan innebære miljøutfordringer. Jeg er opptatt av å innhente informasjon fra berørte aktører og sørge for en god samordning mellom berørte departementer for å få en god håndtering av disse spørsmålene. I den forbindelse vil jeg vise til at statssekretærer fra Nærings- og handelsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet hadde et møte med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, Norges Fiskarlag og Norske sjømatbedrifters landsforening 4. januar 2012. På møtet fikk disse organisasjonene god anledning til å fremme sine synspunkter om utfordringer knyttet til utslipp til sjø og sjødeponi. Jeg har også mottatt flere skriftlige innspill fra sjømatnæringen. Dette er synspunkter som vil bli tatt med i det videre arbeidet med strategien. Jeg legger opp til et nært samarbeid med Miljøverndepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet med sikte på en god og forsvarlig håndtering av disse spørsmålene i strategien.