Spørsmål

Arne Sortevik (FrP): Viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 712. Fra svaret fremgår følgende: "Når Fylkesmannen vurderer hvorvidt en arealplan er i strid med nasjonale interesser eller bestemmelser, vil det ofte være et innslag av skjønn i vurderingen." Problemer kan oppstå når det brukes stor grad av skjønn og ulik praksis, slik at omfang av innsigelser fra fylkesmann varierer mellom embetene.
Kan statsråden legge frem oversikt over antall konfliktsaker innenfor arealbruk hos de ulike fylkesmannsembetene og opplyse hvordan enhetlig regelpraktisering sikres?

Svar

Erik Solheim: Antall innsigelser som fremmes til kommuneplaner og reguleringsplaner har blitt rapportert i KOSTRA-systemet siden 2004. Tallene viser at det er store variasjoner fra år til år. Det er også store variasjoner mellom embetene. Dette må ses i sammenheng med at det er stor variasjon i hvor mange planer som fremmes, og i konfliktpotensialet. Departementet har, med utgangspunkt i Kostratallene, arbeidet systematisk i forhold til fylkesmennene med en mer enhetlig vurdering i innsigelsessakene. Tall for 2010 er gjengitt nedenfor.
Departementet gir føringer om innsigelsespraksisen til fylkesmennene gjennom tildelingsbrevet fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og i embetsoppdraget til fylkesmennene. Her redegjør departementet for hvilke oppgaver fylkesmannen har på planområdet og hvordan fylkesmannen skal medvirke i planarbeidet. Dette følges opp i styringsmøter og samlinger med fylkesmennene.
Departementet har en løpende og tett oppfølging av fylkesmennene i forbindelse med praktisering av plan- og bygningsloven. Dette skjer i tilknytning til konkrete saker, i landsdekkende nettverk knyttet til kommunal og regional planlegging, planjuss, strandsonen og flere. Departementet har i tilknytning til ny plan- og bygningslov et stort opplæringsprogram for kommunene der fylkesmennene sammen fylkeskommunene har en sentral plass. Dette programmet bidrar til en mer enhetlig praksis og skjønnsutøvelse hos fylkesmennene.
Departementet har også utarbeidet en rekke veiledere knyttet til ny plan- og bygningslov, og mange fylkesmenn har i samarbeid med fylkeskommunene utarbeidet regional veiledning som bygger på de nasjonale føringene. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. De skal følges opp av statlige organer inkludert fylkesmannen, og vil gi økt forutsigbarhet for fylkesmannens medvirkning i planprosessene.
Statlige planretningslinjer og bestemmelser etter plan- og bygningsloven gir føringer som alle fylkesmenn skal legge til grunn i sin praktisering. De gjelder sentrale områder som for eksempel areal- og transportplanlegging, kjøpesentre og strandsonen. De ulike departementer gir føringer for fylkesmannens skjønnsutøvelse innen sine ansvarsområder. Regionale planer for eksempel for kystsonen skal legges til grunn for fylkesmannens praksis, og vil gi økt forutsigbarhet for kommunene.
Plan- og bygningsloven forutsetter at det skal utarbeides en konsekvensutredning dersom det fremmes reguleringsplan i strid med godkjent kommuneplan. Dersom kommunen er i gang med revisjon av sin kommuneplan, bør fylkesmannen være varsom med å godkjenne reguleringsplaner i strid med utkast til ny kommuneplan. Årsaken til dette er at de helhetlige vurderingene i kommuneplanen, som bygger på oppdaterte nasjonale føringer, bør legges til grunn for framtidige reguleringsplaner.

Østfold16Rogaland50
Akershus14Hordaland54
Oslo1Sogn og Fjordane14
Hedmark21Møre og Romsdal26
Oppland24Sør-Trøndelag48
Buskerud52Nord-Trøndelag16
Vestfold10Nordland7
Telemark20Troms8
Aust-Agder27Finnmark6
Vest-Agder37SUM 451

Kilde: SSB/Kostra

Tabellen på forrige side viser oversikt over fordeling av de 451 kommune- og reguleringsplanene det ble fremmet innsigelse fra fylkesmennene til i 2010. 27 planer ble oversendt Miljøverndepartementet for sluttbehandling i 2010.

Lenke til originalsvaret med tabell