Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:856 (2011-2012)
Innlevert: 16.02.2012
Sendt: 17.02.2012
Besvart: 29.02.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): De kommunale/fylkeskommunale pensjonskassene som står utenfor de store selskapene har de fire siste årene forsøkt å få etablert elektronisk oppkopling med Nav. I januar 2012 ble det klart at Nav Pensjon heller ikke for 2012 fant budsjettdekning for å starte arbeidet med elektronisk oppkopling mot Nav av "de mindre pensjonskassene" som representerer over 150 000 medlemmer.
Hvordan vil statsråden sikre at alle pensjonskasser, bl.a. med brukerbetaling, kan kobles elektronisk opp mot Nav innen første halvår?

Begrunnelse

I januar 2012 ble det klart at Nav Pensjon hadde sendt melding til Gabler Wassum/Pensjonskonsult om at direktoratet heller ikke for 2012 fant budsjettdekning for å starte arbeidet med elektronisk oppkopling mot Nav av "de mindre pensjonskassene".
I likhet med Statens pensjonskasse, KLP, Oslo Pensjonsforsikring og livselskapene, OPF, er de selvstendige kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser avhengige av en effektiv kommunikasjon med Nav. Nav, på sin side, forutsettes å ville oppnå de samme fordeler som oppnås i forhold til ovennevnte pensjonsinnretninger mht. redusert ressursbruk ved informasjonsutvekslingen.
De aktuelle kommunale/fylkeskommunale pensjonskasser dette gjelder er Akershus, Buskerud, Arendal, Bergen, Bodø, Drammen, Elverum, Flekkefjord, Halden, Haugesund, Kristiansand, Moss, Sandefjord, Sandnes, Skien og Trondheim. Totalt representerer disse pensjonskassene ca. 150 000 personer. En elektronisk tilknytning vil generelt ha åpenbare fordeler for begge parter.
Pensjonskassene slipper å anmode skriftlig/muntlig om vedtak/ endringsmeldinger fra Nav. For de fleste saker hvor de er avhengig av informasjon fra Nav, må deres anmodning være skriftlig. Slipper pensjonskassene skriftlige henvendelser og svar pr. post, vil dette selvsagt være svært tidsbesparende, gi reduserte porto-/telefonutgifter og høyere servicegrad.
Nav vil kunne oppnå merkbare fordeler knyttet til administrasjonsutgifter, effektivitet og omdømme. For Nav vil elektronisk oppkopling medføre åpenbare besparelser. Den enkelte pensjonskasse kan selv gjøre registreringer direkte i samordningsregisteret. Dette må innebære betydelige ressursbesparelser for Nav. Ingen skriftlige utsendelser av vedtak/endringsmeldinger til pensjonskassene, færre refusjonskrav og telefonsamtaler, raskere saksbehandling, spesielt i saker med samordningspliktige ytelser og reduserte porto- og telefonutgifter.
Nav sender i dag flere skriftlige meldinger/endringsmeldinger pr sak. Der hvor pensjonsselskapene sender én melding, sender Nav ofte opp til ti. Pensjonsselskapene har på det sterkeste anmodet Nav å prioritere arbeidet med elektronisk oppkobling av pensjonskassene i 2012.
Manuell rutine for utveksling av data er risikomessig ugunstig. Pensjonskassene er helt avhengige av å motta korrekte data løpende fra Nav, for å kunne beregne korrekt tjenestepensjon. Det er avgjørende å få dette på plass for å klare å opprettholde kvalitet i pensjonsberegningene. Sett fra pensjonskassenes side vil den vesentlige økonomiske belastningen ved en oppkobling mot Nav bli dekket av pensjonskassene. Jeg antar at dette for Nav vil være en moderat utviklingsjobb, da det forutsettes at Nav i stor utstrekning kan benytte de spesifikasjoner for den datatekniske oppkoblingen som allerede er til stede i forhold til SPK og KLP. KLP er «standardsettende organ» for elektronisk interaksjon mellom pensjonsinnretningene i KS-området.
På denne bakgrunn ber jeg statsråden sørge for at Nav sørger for elektronisk oppkobling til Nav for alle pensjonskasser og at statsråden bidrar på en løsningsorientert måte.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: I tildelingsbrevet for 2012 fra departementet har jeg gitt føringer om at Arbeids- og velferdsdirektoratet som den største og viktigste pensjonsleverandøren skal samhandle med andre pensjonsleverandører for å bidra til at brukerne får best mulig veiledning om sine samlede pensjonsrettigheter, og best mulig grunnlag for sine beslutninger om uttak av alderspensjon. I styringsdialogen med direktoratet vil jeg forsikre meg om at det også legges til rette for elektronisk oppkobling mot Arbeids- og velferdsetaten for de mindre pensjonskassene.

Det er en del av Arbeids- og velferdsetatens strategi å etablere effektive grensesnitt for samhandling og datautveksling med andre virksomheter, og det ligger klare gevinster i å koble flere offentlige tjenestepensjonsordninger (TP-ordninger) på det eksisterende elektroniske grensesnittet. Per februar 2012 utveksler Arbeids- og velferdsetaten informasjon med 36 offentlige TP-ordninger, og så langt er 6 av disse koblet opp på de elektroniske tjenestene. For de resterende TP-ordningene utveksles samordningsdata fremdeles via brev.

Erfaringsmessig vil det ta opptil 6 måneder å koble på nye TP-ordninger da man må gå gjennom et omfattende løp med klargjøring, systemtest og akseptansetest. Selve oppkoblingen vil være ressurskrevende for både Arbeids- og velferdsetaten og den aktuelle TP-ordningen. Jeg er orientert om at etaten er positiv til å gjennomføre dette med de resterende ordningene. Direktoratet har imidlertid også orientert meg om at de foreløpig ikke har kunnet prioritere å sette av nødvendige ressurser til å gjennomføre nye oppkoblinger i 2012.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil likevel kunne bistå de aktuelle pensjonskasser med materiale slik at de kan planlegge og gjøre forberedelser på sin side til oppkobling. Departementet vil i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet se på mulighetene for å starte planlegging og forberedelser i løpet av 2012, slik at en oppkobling av de aktuelle pensjonskassene kan skje så raskt som mulig.