Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:857 (2011-2012)
Innlevert: 16.02.2012
Sendt: 17.02.2012
Besvart: 28.02.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Jeg viser til mitt spørsmål som ble besvart av finansministeren 27.01.12 om mva-refusjon til utenlandske transportører. Registreringsfritaket for utenlandske transportører er en utbredt og praktisk ordning. Tilsvarende ordninger finnes i andre land, noe som kommer norske selskap til gode. Jeg er blitt kontaktet av flere i bransjen som mener statsrådens svar er mangelfullt.
Vil statsråden på denne bakgrunn ta en ny gjennomgang av saken, slik at alle får refusjon og at ikke norske selskaper i utlandet rammes?

Begrunnelse

I sitt svar skriver statsråden at fritaket ble avviklet 1. januar 2010. Det er mye som tyder på at dette er et diskusjonstema. Jeg har fått opplyst fra kompetent hold at frem til desember 2011 ble fritaket praktisert som normalt. 8. desember 2011 ble det sendt et brev hvor Skattedirektoratet konkluderer med at fritaket allikevel var falt vekk nesten to år i forkant. Det er jo et problem at en etablert ordning faller bort, og at bortfallet gis en form for tilbakevirkende kraft. Videre kan bortfallet være i strid med Stortingets forutsetninger fra vedtagelsen av ny merverdiavgiftslov. Dessuten forverres problemet av at SKD ikke synes å ha noe klart svar på hvordan aktørene skal løse de utfordringer som nå er oppstått.
Regelendringen går isolert sett kun på registreringsplikten, men resultatet er at en stor gruppe utenlandske næringsdrivende mister adgangen til refusjon. Grovt sett kan utenlandske næringsdrivende som driver virksomhet mot Norge deles opp i to grupper; 1. næringsdrivende som ikke har fast driftssted i Norge. Dersom disse betaler merverdiavgift i Norge kan de kreve denne refundert. 2. næringsdrivende som har fast driftssted i Norge. Disse kan ikke kreve refusjon, men må registrere seg på normalt vis.
Meningen med den nye loven var først og fremst å få en mer oversiktlig lovtekst, ikke nødvendigvis å gjøre store endringer i avgiftssystemet. Det er derfor presisert i proposisjonen: "Med unntak for de innholdsmessige endringene som er skissert ovenfor, er bestemmelsene i lovforslaget utformet med sikte på uendret realitet eller mindre realitetsendringer."
Registreringsfritaket var ikke nevnt i proposisjonen, og alle parter forventet derfor at fritaket ble videreført. Fritaket er faktisk med i Merverdiavgiftshåndboken 2011. Jeg er også kjent med at utenlandske selskap fikk aksept for at de var omfattet av registreringsfritaket så sent som i oktober 2011. Skatteetatens begrunnelse er at deres hjemmel er falt bort, men ut fra lovens forarbeider er det helt klart at det var aldri noen intensjon om at denne ordningen skulle vekk.
Det blir derfor noe misvisende når statsråden presenterer saken som om det gjelder en ordning som ikke ble videreført, og som man nå vurderer om man skal ta inn igjen. Realiteten er at det er en ordning som skulle videreføres, og som alle parter har ment ble videreført.
Mitt spørsmål gjaldt transportselskaper, men vil også være aktuelt for f. eks cruisebåter, fly og tog. Situasjonen i dag er at utenlandske bedrifter får ekstra administrative oppgaver for å dokumentere inntekt som uansett ikke skal avgiftsbelegges i Norge. Flere firma sitter på flere millioner i refusjonskrav som de nå kommer til å ta opp med sine lands myndigheter. Jeg er kjent med at det danske og svenske motstykket til Lastebileierforbundet har begynt å engasjere seg ovenfor sine politiske myndigheter.
Bransjen mener bestemt at det er skapt et problem uten politisk grunnlag og opplever at skatteetaten ikke forstår eller ønsker å forstå problemene som er oppstått. Jeg er også kjent med et rundskriv fra Skatt Øst etter mitt første spørsmål som i praksis informerer om å fortsette dagens praksis. På denne bakgrunn ber jeg statsråden sette seg grundig inn i saken og bidra til at saken løser seg på en bedre måte enn hittil.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Ved utforming av merverdiavgiftssystemet er jeg opptatt av at avgiften skal virke mest mulig nøytralt og gi færrest mulig uheldige vridninger i økonomien. Videre er det viktig å stenge muligheter for avgiftsunndragelser, samtidig som administrative kostnadene knyttet til rapportering og innbetaling skal være lavest mulig både for de næringsdrivende og avgiftsmyndighetene.
Både fradragsretten for virksomheter registrert i Merverdiavgiftsregisteret og refusjonsordningen for næringsdrivende i utlandet er mekanismer som skal opprettholde nøytraliteten i merverdiavgiftssystemet.
Selv om inngående merverdiavgift blir løftet av både gjennom fradragsretten for registrerte virksomheter og gjennom refusjonsordninger for næringsdrivende i utlandet, er det som representant Kambe er inne på, betydelig forskjeller knyttet til mekanismene. Spørsmålet om virksomheter skal registreres, kan derfor ikke bare vurderes ut fra adgangen til refusjon. Nedenfor vil jeg forsøke kort å belyse disse forholdene.
Lovens system er at de som driver virksomhet i Norge skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret, mens de som driver virksomhet utenfor Norge kan søke refusjon. For utenlandske tilbydere av elektroniske tjenester er det introdusert en forenklet registreringsordning som innebærer en slags mellomløsning.
Som registrert i Merverdiavgiftsregisteret vil den næringsdrivende både bli underlagt plikter og innvilget rettigheter. Registrering i Merverdiavgiftsregisteret krever for det første enten et forretningssted eller en representant i Norge. Merverdiavgiftslovens bestemmelser om dokumentasjon, opplysningsplikt og kontroll vil i sin helhet komme til anvendelse, men merverdiavgiftssystemet er selvdeklarerende slik at registrerte næringsdrivende må på eget initiativ sende inn omsetningsoppgaver. I utgangspunktet skal oppgave sendes inn for terminer på to måneder av gangen. For virksomheter hvor inngående merverdiavgift regelmessig overstiger utgående merverdiavgift, kan skattekontorene beslutte terminer ned til èn uke.
Næringsdrivende uten virksomhet i Norge står som hovedregel utenfor merverdiavgiftsloven. Norsk merverdiavgift betalt ved kjøp av varer og tjenester vil imidlertid ikke være fradragsberettiget i det landet disse næringsdrivende er registrert. Refusjonsordningen vil derfor sørge for at næringsdrivende i utlandet får tilbakebetalt den norske merverdiavgiften. Refusjon forutsetter en søknad som vedlegges salgsdokumenter og en beskrivelse av virksomheten. Søknad må fremsettes senest innen seks måneder etter utløpet av det kalenderår anskaffelsene er foretatt. Søknaden kan omfatte et tidsrom på mellom tre måneder og ett år.
Hvorvidt næringsdrivende som i en eller annen form driver virksomhet i Norge, vil oppfatte registrering i Merverdiavgiftsregisteret som mer administrativt krevende enn refusjonssøknader, vil jeg anta avhenger av den type virksomhet som drives. For næringsdrivende med større anskaffelser over lenger tidsrom vil registrering med korte terminer kunne være mer hensiktsmessig enn refusjonssøknader.
Mitt mål er at registrering i Merverdiavgiftsregisteret og søknad om refusjon skal være fullt overkommelige administrative oppgaver. Den spesielle ordningen som Skattedirektoratet fastsatte med hjemmel i den opphevede forskrift nr. 71 til merverdiavgiftsloven 1969 (forskrift 31. mars 1977), er bortfalt. Jeg ser imidlertid at transportsektoren, både norske transportører i utlandet og utenlandske transportører i Norge, står overfor særegne problemstillinger. Finansdepartementet vurderer derfor allerede saken og har bedt Skattedirektoratet se nærmere på hvordan vi kan sørge for at næringsdrivende i utlandet som utelukkende utfører transporttjenester direkte til og fra merverdiavgiftsområdet ikke skal oppfatte det norske merverdiavgiftssystemet som administrativt krevende. Arbeidet er høyt prioritert.
Jeg vil også legge til at Skattedirektoratet samtidig er bedt om å kartlegge utfordringene som norske transportører møter i utlandet. Jeg kan i denne sammenheng opplyse om at Skattedirektoratet allerede har henvendt seg til Norges Lastebileier-Forbund og Logistikk og Transportindustriens Landsforening for informasjon.