Skriftlig spørsmål fra Borghild Tenden (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:864 (2011-2012)
Innlevert: 17.02.2012
Sendt: 17.02.2012
Rette vedkommende: Olje- og energiministeren
Besvart: 02.03.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Borghild Tenden (V)

Spørsmål

Borghild Tenden (V): Er miljøvernministeren fornøyd med dagens situasjon rundt forvaltningen av biologisk mangfold i konsesjonsprosessene for ny, fornybar energi, og ser miljøvernministeren for seg noen nye tiltak for å sikre biologisk mangfold i disse prosessene i tiden som kommer?

Begrunnelse

1. januar i år ble elsertifikatordningen innført i Norge. Sammen med Sverige skal det innen 2020 bygges ut over 26 TWh med fornybar kraft.
Dette er bra, men det er et åpent spørsmål om vi per i dag klarer å håndtere effektene dette vil gi på biologisk mangfold.
Det er mange måter å få bedret situasjonen på. Overordnet kan inngrepenes sumeffekt bli tillagt større vekt i konsesjonsprosessen. NVE har fått økt kapasitet for å kunne behandle flere saker, men det er rom for å øke ressursene til naturfaglige vurderinger. Koordineringen mellom ulike departementer kan også bli bedre.
Det kan stilles strengere krav til utredningsprogrammene og konsesjonsvilkårene må strammes inn. I arbeidet med konsekvensutredningene kan det gjøres grundige befaringer i området og flere sesonger må dekkes, slik at ulike arters bruk av området kartlegges.
I konsesjonsvilkårene kan det settes krav om bruk av biologisk kompetanse ed detaljplanleggingen.
Det kan også stilles strengere krav til anleggsfasen. Det kan gjøres langt flere kontroller og etterundersøkelser som ser på konsekvensene av utbyggingen. Dette er viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag og nettopp kunne velge de beste prosjektene i fremtiden. Det er også viktig at vårt generelle kunnskapsnivå om naturmangfold i Norge bedres gjennom en kraftig økning i kartleggingstakten, og gjennom nye forskningsprosjekter.

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Konsesjonsbehandlingen av energiprosjekter som jeg har ansvaret for, er meget omfattende, samtidig som den kjennetegnes av grundighet og stor grad av åpenhet. Det er full anledning for alle og enhver å engasjere seg og ta del i vår behandling av slike prosjekter. Under konsesjonsbehandlingen er det et siktemål å få belyst alle sider av saken. Det sørger vi for blant annet gjennom faglige utredninger av virkninger for natur- og andre berørte interesser, høringsrunder, folkemøter og befaringer. For øvrig er det hele tiden en målsetning for denne regjeringen at beslutninger skal være basert på gode prosesser mellom de berørte myndigheter og departementer.
Større energiprosjekter utredes i tråd med forskrift for konsekvensutredninger. For mindre vannkraftverk har Norges vassdrags- og energidirektorat og Direktoratet for naturforvaltning utgitt en egen veileder for undersøkelser av biologisk mangfold. Dersom gjennomførte utredninger ikke gir et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag, pålegges tilleggsutredninger. Prosjekter i samme område vurderes i sammenheng der dette er mulig. På den måten får vi vurdert den samlede belastning av tiltaket, samtidig som dette er med på å sikre en god ressursutnyttelse. Dette er også i tråd med vannressursloven og naturmangfoldloven sine krav til utredning og vurderinger. Samordnet behandling er også viktig for koordinering av nett og produksjon. Hensynet til naturmangfold inngår i den skjønnsutøving som konsesjonsmyndighetene skal foreta etter vassdrags- og energilovgivningen. Etter at konsesjon er gitt, følger NVEs miljøtilsyn tett opp fastsatte miljøkrav i anleggsperioden.
Utbygging av anlegg for produksjon og overføring av fornybar kraft vil ofte være omstridt og økt utbyggingstakt vil nødvendigvis medføre et økt press på naturmiljøet. Dette stiller krav til at konsesjonsprosessen er god og grundig. Hensynet til å sikre tilstrekkelig tilgang på klimavennlig energi, gjør det samtidig nødvendig at vi når regjeringens mål for fornybarutbygging. Da er det viktig at utredningene vi gjennomfører på en så effektiv måte som mulig sikrer oss det kunnskapsgrunnlaget som skal til for å fatte de riktige beslutningene om fornybarutbygging i tide. I den sammenheng utvikler vi stadig utredningsprogram og konsesjonsvilkår for å sikre innhenting av den dokumentasjon som er beslutningsrelevant, og for å tilpasse tiltaket så langt det lar seg gjøre til alle berørte hensyn.
Jeg mener at lovverk og praksis som følges i konsesjonsbehandlingen sikrer at nasjonale interesser knyttet til naturmangfold blir godt ivaretatt.