Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:875 (2011-2012)
Innlevert: 20.02.2012
Sendt: 20.02.2012
Besvart: 02.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Jeg viser til regjeringens beslutning om å ta bort fastlegers muligheter for å reservere seg fra å henvise til abort og assistert befruktning. Dette har vært praktisert slik at leger har kunnet reservere seg, samtidig som kvinner har fått oppfylt sine rettigheter. Helsetilsynets rundskriv IK-24/95 dokumenterer en slik praksis og legger ansvaret på kommunen for å finne løsninger som ivaretar kvinners rettigheter.
Hvor mange saker/henvendelser danner grunnlag for at regjeringen nå har fjernet reservasjonsmulighetene?

Begrunnelse

Alle fastleger som har kunnet følge sin samvittighet ved å reservere seg mot henvisning til abort eller assistert befruktning rammes nå av regjeringens rundskriv, også leger som har nedfelt dette i sine arbeidavtaler med kommunen. Slike avtaler om dette eller praktisering av dette har ikke vært endret etter at fastlegereformen ble en realitet.
Praksisen har latt seg løse godt, og alle parter har hele veien vært enige i at kvinnen skal få sine rettigheter ivaretatt. Noen fastleger kan på grunn av dyp overbevisning og samvittighet, ikke delta i det som er starten til at et befruktet egg ødelegges. Når dette praktisk kan løses, gjennom f eks å utarbeide retningslinjer for reservasjon, mener jeg dette burde vært forsøkt, slik flere har tatt til orde for. Det er viktig å vite hvor mange som har sendt klage til helsetilsynet, fylkeslege eller departement om at de ikke har fått sine rettigheter til abort og assistert befruktning oppfylt.
Helsepersonells reservasjonsrett er også nedfelt i resolusjon 1763 (2010) fra Europarådet. Der heter det bla følgende:

"No person, hospital or institution shall be coerced, held liable or discriminated against in any manner because of a refusal to perform, accommodate, assist or submit to an abortion, the performance of a human miscarriage, or euthanasia or any act which could cause the death of a human foetus or embryo, for any reason."

Jeg ber statsråden om å kommentere det nye regelverket opp mot denne resolusjonen.
Fastleger som allerede er i et arbeidsforhold, som har praktisert sin reservasjon, rammes nå slik av regjeringens nye regelverk at de må slutte i sin stilling. Tusenvis av mennesker vil miste sin fastlege, dette vil spesielt ramme små kommuner der man har en eller få fastleger.
Det finnes praktiske løsninger som gjør at kvinner fullt og helt kan få ivaretatt sine rettigheter på en god måte, også alternative løsninger til de som hittil har eksistert.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er ikke vedtatt en lovbestemt reservasjonsrett for helsepersonell i spesialisthelsetjenesten ved gjennomføring av assistert befruktning, slik det er gjort ved abort.

I forbindelse med behandlingen av felles ekteskapslov i 2008 fattet Stortinget et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å ”sørge for at det legges til rette for at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det i enkelttilfeller, skal kunne fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning”, jf. anmodningsvedtak nr. 614.

Anmodningsvedtaket omfattet ikke henvisning til assistert befruktning. Stortinget har heller ikke bedt om reservasjonsrett eller - adgang for henvisning til abort eller forskrivning av prevensjon.

Når det gjelder reservasjonsadgangen knyttet til å utføre eller assistere ved assistert befruktning, har departementet fulgt opp Stortingets vedtak gjennom å be de regionale helseforetakene organisere og tilrettelegge sitt tilbud om assistert befruktning slik at helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, i enkelttilfeller kan fritas fra å utføre eller assistere ved assistert befruktning.

Helsetilsynet har i rundskriv fra 1995 og i senere praksis, bl.a. i tilsynssak fra 2005, lagt til grunn at det er anledning for leger til å reservere seg mot å henvise til abort m.v. av samvittighetsgrunner. Helsetilsynets rundskriv IK-24/95 er fra 1995. Den gang hadde tilsynet fortolkningsansvaret for regelverket, noe de ikke har i dag. Rundskrivet kom også før fastlegeordningen ble innført og fastlegeforskriftens regler om listeansvar trådte i kraft.

Rådet for legeetikk drøftet spørsmålet om legers reservasjonsadgang i forhold til etiske regler for leger i møte 20. august 2008. Rådet hadde da fått henvendelser fra leger som av overbevisningsgrunner ikke så seg i stand til å henvise lesbiske par til assistert befruktning. Rådet kom til at leger må kunne reservere seg mot å utføre oppgaver som de av alvorlige overbevisningsgrunner er mot, blant annet å henvise til provosert abort eller henvise lesbiske par til assistert befruktning.

I brev til Rådet 24. februar 2009 og brev til Legeforeningen 23. juni 2009 uttrykte Helse- og omsorgsdepartementet aksept for en ordning der kommuner gav leger mulighet til å overlate henvisning til assistert befruktning til andre leger så lenge det lesbiske paret får den nødvendige henvisningen. Uttalelsen gjaldt allmennleger generelt og ikke fastleger spesielt.

Helse- og omsorgsdepartementet har mottatt reaksjoner på departementets uttalelser, blant annet fra Legeforeningen og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). LLH viste blant annet til at de har fått mange henvendelser fra lesbiske om svært ubehagelige opplevelser fordi leger nekter å henvise til assistert befruktning.

Etter en nærmere gjennomgang av det juridiske grunnlaget fant Helse- og omsorgsdepartementet at fastlegeforskriftens regler om fastlegenes listeansvar fra 2001 ikke åpner for en adgang til å reservere seg mot å henvise til abort, assistert befruktning eller forskriving av prevensjon for fastleger med listeansvar. Dette var bakgrunnen for at departementet 31. oktober 2011 gav ut rundskriv I-4/2011 om reservasjon for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Rundskrivet presiserer hva som er gjeldende rett for allmennleger generelt, og for leger som har listeansvar som fastleger spesielt.

Listeansvaret følger av forskriften § 7, der det fremgår blant annet at ”fastlegen skal ha ansvaret for allmennlegetilbudet til personer på sin liste innen de rammer som gjelder for fastlegeordningen i lov, forskrift og sentral avtale”. Listeansvaret omfatter også henvisning til andre helsetjenester etter behov. Med andre ord er det pasientens behov for henvisning som er styrende for fastlegen. Bestemmelsen gir ikke en rett for fastlegen til å nekte eller unnlate å henvise pasienten videre av andre grunner enn at pasienten ikke har behov for en videre henvisning. Det er heller ikke i forskriften gitt adgang for kommunen og fastlegen til å fravike denne bestemmelsen.

Etter at fastlegeforskriften trådte i kraft i 2001 har kommuner og fastleger derfor med grunnlag i forskriften ikke hatt anledning til å inngå avtaler som begrenser fastlegens listeansvar.

Europarådets resolusjon 1763 (2010) er en oppfordring til medlemslandene om å sikre en nasjonal regulering av reservasjonsordninger for helsepersonell. Bakgrunnen for arbeidet med resolusjonen var bekymring over en omfattende og økende praksis i mange medlemsland der helsepersonell nekter å utføre visse helsetjenester av samvittighetsgrunner. Europarådets parlamentarikerforsamling var bekymret for at denne praksisen var uforholdsmessig belastende for kvinner, særlig kvinner med lav inntekt og kvinner bosatt utenfor sentrale strøk, jf. Doc. 12347. Resolusjonen oppfordrer derfor medlemsstatene til å sikre et klart og forståelig regelverk som definerer og regulerer hvilke muligheter helsepersonell har til å reservere seg av samvittighetsgrunner og som ivaretar både hensynet til helsepersonellet og hensynet til kvinners rett på tilgang til lovlige helsetjenester.

I Norge har vi en slik regulering av retten til å reservere seg mot abortinngrep i abortloven og abortforskriften. Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det, skal etter abortforskriften § 15 fritas fra å utføre eller assistere ved abortinngrep. Retten til fritak gjelder ikke for helsepersonell som gir kvinnen stell og pleie før, under og etter inngrepet. Den gjelder heller ikke for henvisning til abort. Ved medikamentell abort gjelder retten til fritak for helsepersonell som assisterer ved eller utfører avbruddet, også de som forskriver eller administrerer medikamenter i forbindelse med aborten. Dette gjelder selv om kvinnen selv inntar medikamentene.

For å få bedre oversikt over omfanget og betydningen av avtalebaserte reservasjoner, har departementet bedt Helsedirektoratet om å kartlegge dette.