Skriftlig spørsmål fra Harald T. Nesvik (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:908 (2011-2012)
Innlevert: 27.02.2012
Sendt: 27.02.2012
Besvart: 06.03.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Harald T. Nesvik (FrP)

Spørsmål

Harald T. Nesvik (FrP): I forbindelse med utarbeidelsen av regjeringens forslag til strategi for mineralnæringen, kan statsråden redegjøre for om det vurderes tiltak for å gjøre geologistudier mer attraktive for å øke antall søkere samt kunne dekke fremtidig etterspørsel av denne type fagkompetanse i næringslivet?

Begrunnelse

Tall fra NAV bedriftsundersøkelse i 2011 viser at mangelen på geologer og geofysikere er 200 årsverk. For sivilingeniører innen geofag, petroleumsteknologi, metallurgi og lignende er mangelen 1.450.
I dag tilbys det en del årsstudium innen geologi på enkelte høgskoler, men det er i hovedsak universitetene som tilbyr bachelorstudium og masterstudium innen geologi og geovitenskap.
Tall fra Database om statistikk for høyere utdanning (DBH) for 2011 viser at Universitetet i Oslo (UiO) utdannet 26 innen geofag, Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) utdannet 44, og Institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) utdannet 15. Norges Tekniske Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) tok opp 34 studenter til geologistudiet i 2011.
For de ovennevnte universiteter var det for 2011 planlagt totalt 161 studieplasser innen disse studieretningene (eksklusive 20 studieplasser innen petroleumsgeologi ved Universitetet i Stavanger, UiS).

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Representanten Harald T. Nesvik spør i spørsmål til skriftlig besvarelse om jeg i forbindelse med regjeringens utarbeidelse av strategi for mineralnæringen kan redegjøre for om det vurderes tiltak for å gjøre geologistudier mer attraktive. Dette for å dekke framtidig behov for denne type fagkompetanse i næringslivet.
Regjeringen har som siktemål å legge fram strategien for mineralnæringen i løpet av 2012. Strategien skal bidra til at Norge synliggjøres som et attraktivt land å drive mineralvirksomhet i, samtidig som vi sikrer miljømessig forsvarlig og bærekraftig drift. Skal vi lykkes med disse målene må næringen kunne rekruttere medarbeidere med solid kompetanse på en rekke fagområder, særlig innen realfag, teknologi og geologi. Spørsmålet og kunnskapsgrunnlaget som representanten Nesvik viser til er derfor relevant og nyttig i forbindelse med utviklingen av strategien.
Å møte mineralnæringens framtidige behov for kompetent arbeidskraft er utfordrende og krever innsats på flere områder. Flere studietilbud er i seg selv ikke tilstrekkelig for å øke rekrutteringen av geologer og ingeniører. Mangelen på slike fagpersoner må først og fremst løses ved å motivere flere dyktige studenter til å anse utdanning innenfor geologi og ingeniørfag som attraktive studievalg.
I forhold til økningen i etterspørsel etter kandidater fra ingeniørutdanning, geologi og andre realfag har rekrutteringen de senere årene vært lavere enn ønskelig.
Kunnskapsdepartementet har derfor utviklet en nasjonal strategi for styrking av realfag og teknologi i perioden 2010 – 2014. Tiltakene i strategien har både kortsiktig og langsiktig effekt og omfatter blant annet kunnskapsinnhenting (Vilje-con-val), rekrutteringstiltak (ENT3R og Alfa rollemodellbyrå), formidlingsaktiviteter (støtte til sentre for matematikk og naturfag, og til vitensentra), stimuleringstiltak (ekstrapoeng for realfag ved opptak), økonomiske tiltak (avskriving av studiegjeld) og kompetansetiltak for lærere for økt rekruttering og bedre kvalitet på utdanning i realfag og teknologi.
Ett av målene i strategien er at antall kandidater skal økes med minst 15 prosent.
For å bidra til denne utviklingen finansierte regjeringen en utvidelse av årlig opptak til matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske (MNT) fag med 575 studieplasser i 2009 og ytterligere 260 nye i 2011. Den flerårige effekten av økt opptaksramme utgjør til sammen 2 675 flere studieplasser i MNT-fag frem mot 2016.
Tall fra Databasen for statistikk om høyere utdanning (DBH) indikerer at vi nå er inne i en positiv utvikling for realfag og teknologi. I 2011 har antall kandidater på området økt med over 600. Gradvis bedre opptakstall de siste årene gjør at vi forventer en fortsatt bedre kandidatutvikling framover. Dette gjelder også for ulike geologifag.
I Kunnskapsløftet ble geofag innført som eget programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram. På sikt kan faget bidra til at flere blir motivert til å søke geologistudier i høyere utdanning. Den økte oppmerksomheten som nå er rundt bergverksdrift og mineralnæring i Norge, gir i tillegg en mulighet for alle aktører til å samarbeide om å synliggjøre og markedsføre utdanningen, yrket og næringen som attraktiv og spennende for ungdom.
Det er særlig universitetene som har utviklet relevante geologistudier for mineralnæringen. Det er ikke tradisjon for å styre studentenes valg i Norge. Ved tildeling av nye studieplasser detaljstyrer heller ikke departementet hvordan universitetene og høyskolene skal benytte studieplassene. Det er den enkelte institusjon som har ansvaret for å dimensjonere studietilbudene i forhold til blant annet det nasjonale og regionale behovet. Det er også den enkelte institusjon som har ansvar for å utvikle et studieinnhold som gjør at studentene kan møte krav og utfordringer i arbeidslivet. For å legge til rette for at det er en god dialog med næringslivet om utdanning og forskning har departementet bedt alle universiteter og høyskoler om å etablere et eget råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette kan bidra til en strukturert arena for tettere dialog om både dimensjonering, kvalitet og relevans i utdanningen, forskning og innovasjon.
Utviklingen av en bærekraftig mineralnæring er avhengig av tilgang på relevant kompetanse av høy kvalitet. Dette krever bred og samordnet innsats fra en rekke aktører.
Regjeringen vil i de årlige statsbudsjetter vurdere behovet for å tildele flere studieplasser på dette området. Det er samtidig viktig at alle parter fortsetter å samarbeide aktivt om å styrke rekrutteringen. Det er gledelig at Norge er i en situasjon der næringslivet etterspør kompetent arbeidskraft. Dette er en forutsetning for framtidig verdiskaping og velferd.