Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til miljø- og utviklingsministeren

Dokument nr. 15:890 (2011-2012)
Innlevert: 22.02.2012
Sendt: 22.02.2012
Besvart: 27.02.2012 av miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Hva vil miljøvernministeren gjøre for å forhindre at viktige verneverdier ved smelteverket i Odda forringes gjennom ytterligere riving – med den potensielt alvorlige konsekvens at et komplett arbeiderkultur- og industriminne fragmenteres, og at mulighetene for å nå opp på UNESCOs verdensarvliste for hele serienominasjonen Rjukan/Notodden/Odda/Tyssedal svekkes?

Begrunnelse

Undertegnede er nylig gjort kjent med planer om at viktige elementer knyttet til kalkovner og kokstørke skal rives på smelteverket i Odda.
Ifølge brev av 17. januar d.å. til statsråden fra presidenten i TICCIH, rådgivende organ for UNESCO og ICOMOS i saker som gjelder verdens industrielle kulturarv, vil "integriteten" til smelteverket i Odda svekkes som en følge av en eventuell riving av denne art. Presidenten understreker videre at dette vil kunne svekke sjansene til alle stedene som er serienominert som en ”pakke” ift. UNESCO.
Smelteverket og kraftanlegget i Tyssedal er velkjent internasjonalt som viktige store 1. generasjonsanlegg i verden som fremdeles har sin integritet i behold. Smelteverket og området det ligger i representerer noe helt unikt og vil kunne sette både Hardanger og Norge ytterligere på kartet internasjonalt om man oppnår UNESCO-status. En slik status vil utvilsomt også medføre ringvirkninger for reiselivs- og regionsutvikling. Det ligger videre svært godt til rette for å kombinere vern gjennom ny og fremtidsrettet aktivitet i byen Odda.
Undertegnede etterspør på denne bakgrunn et engasjement fra statsrådens side vedrørende et anlegg som er oppført på norsk tentativ liste til UNESCO og som er i nominasjon.

Erik Solheim (SV)

Svar

Erik Solheim: Prosessen med å avklare omfang og innhold av et framtidig vern av industrianleggene

etter smelteverket i Odda har pågått siden konkurs ble åpnet for smelteverket 3. mars 2003. Riksantikvaren fattet sitt fredningsvedtak den 31. mars 2011 på bakgrunn av svært grundige faglige utredninger, herunder en rådgivende rapport fra internasjonale eksperter på feltet utarbeidet som ledd i arbeidet med å nominere Odda, Tinn og Notodden som verdensarv. Deler av smelteverkstomta er i tillegg regulert til bevaring av Odda kommune.

Riksantikvarens fredningsvedtak er påklaget og ligger for tiden til behandling i departementet. Jeg vil ikke kommentere de forhold som er tatt opp i klagesaken konkret ut over at jeg tar sikte på å fatte en avgjørelse i saken i løpet av kort tid.

Jeg kjenner for øvrig godt til de utfordringer som er knyttet til framtidig vern og utvikling av smelteverkstomta og de ulike syn berørte aktører har på saken, både gjennom å ha vært på stedet og gjennom møter med partene.

Sikring av arbeiderkulturen og teknisk industrielle kulturminner har vært og er høyt prioritert av den rød grønne regjeringa. Oppføringen av kraftanleggene og produksjonsanleggene i Odda/Tyssedal, Rjukan og Notodden på Norges tentative liste til verdensarvkonvensjonen i 2009 og oppstarten av nominasjonsprosessen i 2010 er et uttrykk for dette. Det bør derfor ikke være tvil om mitt engasjement verken i denne konkrete saken, eller i fagfeltet for øvrig.