Skriftlig spørsmål fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:893 (2011-2012)
Innlevert: 22.02.2012
Sendt: 23.02.2012
Besvart: 05.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Spørsmål

Kjell Ingolf Ropstad (KrF): Ungdomsorganisasjonen Juvente har de siste fem årene gjennomført kontroller av dagligvarebutikker over hele landet med mindreårige ungdommer. Resultatene har vært nedslående; hvert år har ungdommene fått kjøpe alkohol i mellom 43 og 58 prosent av butikkene. I den kommende stortingsmeldingen om ruspolitikk har regjeringen mulighet til å foreslå rusforebyggende tiltak. Overholdelse av aldersgrensene er god rusforebygging.
Hvilke tiltak vil helseministeren fremme for å redusere omfanget av alkoholsalg til mindreårige?

Begrunnelse

Tidlig alkoholdebut og et høyt alkoholforbruk i tenårene fører til store problemer for ungdom - både i drikkesituasjonen i form av for eksempel vold og ulykker, og senere i livet.
Kommunenes viktigste virkemiddel for å sikre at aldersgrensene for kjøp av alkohol overholdes er gjennomføringen av kontroll og anledningen til å inndra bevillinger dersom kontrollene avdekker brudd på alkoholloven.
I dag er kommunene pliktige til å årlig gjennomføre i snitt minimum tre kontroller per bevilling som er gitt, og minimum en kontroll hos hver enkelt bevillingshaver. Ofte prioriteres kontroller av skjenkesteder, noe som kan føre til at butikker kun blir kontrollert en gang i året.
Kontrollrutinene, hvem som gjennomfører kontrollene og hvilken opplæring kontrollørene får varierer sterkt fra kommune til kommune. Oslo er et eksempel på en kommune med gode rutiner for butikkontroller, mens forskning har påpekt svakheter ved kontrollrutinene i andre kommuner, for eksempel i Skien, Porsgrunn og Bamble (Bryn, 2009).
Kommunene har i dag full frihet til å avgjøre hvor lenge en butikk som bryter alkoholloven skal miste bevillingen sin. Dette fører til at alvorlige brudd på alkoholloven som salg til mindreårige i mange tilfeller fører til milde sanksjoner, eller ingen sanksjoner i det hele tatt. Det fører også til en svært uforutsigbar og uheldig situasjon for bransjen, da et lovbrudd som alkoholsalg til mindreårige vil kunne føre til 2-3 ukers inndragning av bevillingen i én kommune, og kun en skriftlig advarsel i en annen.
Juvente foreslår tre tiltak som vil føre til bedre legitimasjonskontroll i dagligvarebransjen. 1) At minimumskravet til antall kontroller økes fra 3 til 5 i alkoholforskriftens § 9-7. 2) At det lages en minimumsstandard for gjennomføringen av kommunenes kontroll av salgs- og skjenkesteder. 3) At det vedtas nasjonale retningslinjer for hvilke sanksjoner som skal gjelde ved brudd på alkoholloven.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Aldersgrensene er et av de sentrale virkemidlene i alkoholpolitikken. Det er uakseptabelt at mindreårige får kjøpt alkohol – aldersgrensene skal overholdes.

Kommunene har ansvaret for å håndheve aldersgrensene. Dette er en del av ansvaret kommunen har som bevillingsmyndighet etter alkoholloven. Det følger av alkoholforskriften at aldersgrensene er et av de områdene kommunen særlig skal rette sin kontrollvirksomhet inn mot. Det er uakseptabelt at aldersgrensene brytes, og jeg forventer at kommunene prioriterer arbeidet for å sikre overholdelse.

Staten har en rolle å spille når det gjelder å understøtte kommunenes arbeid på dette området. Helsedirektoratet og de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål tildeles derfor midler for å utvikle verktøy og drive veiledning overfor kommunene, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Helse- og omsorgsdepartementet:

”Det er et mål å bidra til økt kunnskap om og mer bevisst bruk av alkoholloven og dets bevillingssystem i kommunene. Bevilgningen dekker arbeidet for å sikre kvalitet i kommunenes arbeid med alkoholloven, herunder å legge til rette for mer effektiv kontroll og økt kompetanse på salgs- og skjenkestedene.”

For tiden arbeider Helsedirektoratet med en veileder for kontroll. Denne vil blant annet fokusere på hvordan god alderskontroll kan skje. Stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken som er under utarbeidelse, vil favne hele rusmiddelpolitikken, og de regulatoriske virkemidlene knyttet til alkohol vil naturligvis vies oppmerksomhet i meldingen. I den sammenheng vil jeg komme nærmere tilbake til tematikken knyttet til kontroll av bevillinger og øvrige krav etter alkoholloven.