Skriftlig spørsmål fra Peter N. Myhre (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:895 (2011-2012)
Innlevert: 22.02.2012
Sendt: 23.02.2012
Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren
Besvart: 29.02.2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Peter N. Myhre (FrP)

Spørsmål

Peter N. Myhre (FrP): Vil regjeringen sørge for å få fortgang i arbeidet for å liberalisere handelen med landbruksvarer mellom Norge og EU?

Begrunnelse

EØS-avtalens artikkel 19 slår fast at Norge og EU skal fortsette sine bestrebelser på en gradvis liberalisering av handelen med landbruksvarer. I et møte mellom Utenriks- og Forsvarskomiteen og en delegasjon fra EU-parlamentet 21/2-2012 ble det fra EU-hold gitt uttrykk for misnøye med fremdriften i dette arbeidet. De etterlyste mer regularitet i møtene i ekspertgrupper, og raskere fremdrift.
Norge har allerede fått god tilgang når det gjelder eksport av fisk til EU, norsk politikk når det gjelder import av matvarer oppfattes i EU som vesentlig mer proteksjonistisk.
Mer frihandel med matvarer vil gi norske forbrukere et bedre utvalg, mer mangfold, bedre kvalitet og lavere priser. Derfor er dette tatt med i EØS-avtalen. Det er god grunn til å arbeide effektivt for å få dette til.

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: EØS-avtalen omfatter som kjent ikke EUs felles marked for landbruksvarer og felles landbrukspolitikk.
Etter EØS-avtalens artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer med sikte på en gradvis liberalisering. Det er en forutsetning at forhandlingene skal skje innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk, og at videre reduksjoner av handelshindringer skal skje på gjensidig fordelaktig basis.
Det er inngått to artikkel 19-avtaler med EU. Den første avtalen ble iverksatt 1. juli 2003. I januar 2010 ble Norge og EU enige om en ny artikkel 19 avtale. Avtalen fikk enstemmig tilslutning i Stortinget i april 2011 og ble iverksatt fra 1. januar 2012.
Utgangspunktet for forhandlingene var at Norge fortsatt skulle ha et sterkt importvern, men at Norge kunne gi EU toll-lettelser der dette er fordelaktig for norsk næringsmiddelindustri. Dette gjelder for eksempel for varer der industrien allerede har et importbehov og der det er import til ordinær toll.
Samtidig åpner den nye avtalen for mer import av matspesialiteter som skaper et større mangfold for forbrukerne. Den tollfrie ostekvoten til EU ble økt med 2700 tonn til 7200 tonn. Denne kvoten nyttes i hovedsak til import av dessertoster. Norge har også gitt EU tollfrie importkvoter for kjøttspesialiteter som skinker, pølser og andebryst.
For Norge innebærer avtalen at kvoten for tollfri eksport av ost inn til EU øker fra 4000 tonn til 7200 tonn. Videre innebærer avtalen tollfrihet eller tollfrie kvoter inn på EU-markedet for bl.a. vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde/kattemat og tran. Dette er konsesjoner som det er realistisk at norske bedrifter vil kunne utnytte.
Regjeringen legger i Meld. St.9 opp til å videreføre et sterkt importvern for landbruksvarer. Importvernet er en forutsetning for å kunne få avsetning for norske varer, oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen og for å kunne utnytte de ressursene Norge har for produksjon av mat.
Jeg vil her nevne at også EU har tilsvarende målsettinger om matproduksjon og ressursutnyttelse i sin landbrukspolitikk – og at importvern for landbruksvarer er et sentralt virkemiddel for å oppnå disse målsettingene i EU som i Norge.