Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:899 (2011-2012)
Innlevert: 23.02.2012
Sendt: 23.02.2012
Rette vedkommende: Helse- og omsorgsministeren
Besvart: 05.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Hva synes finansministeren om at norske myndigheter hindrer offentlige sykehus å ta i bruk norske produkter som viser seg å være billigere (og trolig bedre) enn utenlandske konkurrerende produkter, og vil finansministeren be om at de økonomiske konsekvensene av en forskriftsendring som utelukker norsk medisinsk teknologi blir utredet?

Begrunnelse

Undertegnede er opptatt av at norske gründerbedrifter får så stabile og forutsigbare rammebetingelser som mulig. I Norge har det de siste årene versert tildels opphetet debatt hvor det gjentatte ganger har vært fremmet forslag om å utestenge en norskprodusert HPV-test for forebygging av livmorhalskreft. Ifølge den norske produsenten og gründerbedriften NorChip (fra Buskerud) har dette ført til at flere norske sykehus, som ønsket å gå bort fra utenlandske og kostnadsdrivende alternativer, ikke har kunnet ta i bruk den norske testen. På grunn av den store faglige uenigheten besluttet Helse - og omsorgsministeren i juni i fjor at det faktiske bruk av de ulike testene i et prøveprosjekt fra årene 2005 til 2008 skulle evalueres slik at man hadde et saklig grunnlag som basis for en endelig avgjørelse. Kreftregisteret presenterte en slik evaluering 8. desember 2011. Til tross for at evalueringen viser nær identiske egenskaper mellom den norske HPV-testen og de utenlandske alternativene, at norske sykehus er meget godt fornøyd med testen, at testen avdekker flere kvinner med kreft og alvorlige cytologiske celleforandringer og fører til at færre kvinner blir mistet i den medisinske oppfølgningen, diskuteres ikke resultatene og Kreftregisteret fremmer en konklusjon som fører til at Helse - og omsorgsdepartementet innfører nye retningslinjer som i praksis forbyr bruk av den norske testen. Dette står i kontrast til at danske helsemyndigheter i januar 2012 kom med oppdaterte retningslinjer for bruk av HPV-tester i sekundærscreening hvor den norske testen er anbefalt brukt for fire av fire pasientkategorier i sekundærscreening, mens den testen norske helsemyndigheter nå fastslår er "gullstandard" kun anbefalt brukt for en av fire pasientkategorier i sekundærscreening. Slik gründerbedriften NorChip forstår dette, viser det seg at deres test gir minst like god sikkerhet for kvinner i Norge som utenlandske alternativer med en betydelig reduksjon i unødvendige henvisninger, undersøkelser og behandlinger.
Denne saken har også en budsjettmessig side. I et høringsbrev til Helse - og omsorgsdepartementet i juni 2011 skriver Oslo universitetssykehus: "Patologiavdelingen i OUS har som landets største HPV laboratorium, flere års erfaring i bruk av HPV DNA testing med genotyping for 13 høyrisiko HPV typer. Vårt inntrykk er at disse testene genererer mange unødvendige henvisninger til gynekolog for koloskopi og biopsier (dvs. det påvises ikke behandlingstrengende celleforandringer). Mange kvinner blir gående i et langvarig kontrollopplegg som genererer engstelse og hvor det forbrukes store ressurser i helsevesenet (både hos allmennpraktiker, privatpraktiserende gynekologer, i gynekologiske poliklinikker og ikke minst i patologiavdelinger)." Fagmiljøet i Norge har anslått at merkostnaden ved bruk av utenlandske alternativer i forhold til bruk av den norske testen årlig vil bli titalls millioner kroner, tilsynelatende med lavere oppdagelse av livmorhalskreft. Danske helsemyndigheter gjorde i 2007 en økonomisk vurdering av forskjellen mellom bruk av den norske testen og den testen norske helsemyndigheter nå fastslår som "gullstandard". Deres beregninger viser en besparelse ved bruk av den norske testen på rundt 16 millioner kroner per år. I helsevesen hvor budsjettkronene stadig får flere bein å gå på er dette betydelige beløp. I tillegg vil mer nøyaktig oppfølging av pasienter også frigjøre ressurser til annen kreftforebygging.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Regjeringens mål er best mulig kvalitet i de helsetjenester som befolkningen tilbys. Så langt det er mulig må forebygging, utredning og behandling bygge på forskningsbasert kunnskap. Andre hensyn må underordnes dette.
Endringene i forskriftene fra 1. januar 2012 stiller som krav for refusjon at kriteriene for HPV-testing i masseundersøkelsen mot livmorhalskreft følges. Det er Helsedirektoratet som har ansvaret for de faglige retningslinjene for masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. De nye retningslinjene har tilslutning fra rådgivningsgruppen for masseundersøkelsen mot livmorhalskreft, Helsedirektoratets styringsgruppe for programmet og støttes av Norsk gynekologisk forening.