Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:976 (2011-2012)
Innlevert: 05.03.2012
Sendt: 05.03.2012
Besvart: 16.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Regjeringen sier den vurderer flere mulige stimuleringstiltak dersom norsk økonomi rammes av gjeldskrisen i Europa. En type virkemiddel er å iverksette prosjekter med utbygging av veier eller jernbaner, oppussin9 av eksisterende bygg eller igangsetting av nybygg. Et annet virkemiddel er skattelettelser, som stimulerer næringslivet til nye investeringer og enkeltpersoner til økt forbruk.
Hvor stor etterspørselsstimulans vil norsk økonomi få dersom det gis 5 mrd kroner i skattelettelser ved økt bunnfradrag?

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Som det framgår av Nasjonalbudsjettet 2012 (tabell 3.6) brukes endringen i det strukturelle oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge som en summarisk indikator for budsjettets virkning på økonomien. Dersom bunnfradraget økes med 5 mrd. kroner uten at dette dekkes inn, tilsvarer det en ekspansiv impuls på om lag ¼ prosentenhet målt ved denne indikatoren. Økt etterspørsel vil normalt gi høyere pris- og kostnadsvekst og økt import. Ved ledig produksjonskapasitet vil en kunne påregne at også innenlandsk produksjon og sysselsetting øker.

Den faktiske virkningen på økonomien av en mer ekspansiv finanspolitikk avhenger ikke bare av kapasitetsutnyttingen og hvor mye det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet øker, men også av budsjettets sammensetning, jf. avsnitt 3.1.3 i Nasjonalbudsjettet 2012. Dette momentet ble tillagt betydelig vekt i arbeidet med den finanspolitiske tiltakspakken som ble lagt fram i St.prp. nr. 37 (2008-2009) om endringer i statsbudsjettet 2009 med tiltak for arbeid. I kapittel 1 i proposisjonen står det bl.a.:

”I vurderingen av hvordan tiltakene bør fordeles på budsjettets utgifts- og inntektsside, har Regjeringen lagt vekt på at virkningene av skatte- og avgiftslettelser på etterspørsel, produksjon og sysselsetting på kort sikt er usikre. Økte inntekter til husholdninger og bedrifter vil normalt både slå ut i økt sparing og i høyere etterspørsel. I en situasjon med stor usikkerhet og redusert tilgang på likviditet for enkelte husholdninger og foretak, er det grunn til å tro at sparelekkasjen vil være større enn vanlig, og at økte offentlige utgifter på kort sikt vil slå klart sterkere ut på etterspørselen enn skatte- og avgiftslettelser. Dette er et synspunkt som også IMF framhever i en nylig publisert analyse. For Norges del må en også ta hensyn til at Norges Banks rentenedsettelser gir et betydelig bidrag til disponibel inntekt for husholdninger med gjeld. Regjeringen har derfor først og fremst prioritert tiltak på utgiftssiden av statsbudsjettet, med betydelig vekt på tiltak som, direkte eller indirekte, stimulerer produksjonen i privat sektor. Regjeringen fremmer i tillegg forslag om enkelte målrettede skatteendringer som svar på noen av de problemene næringslivet kan få som følge av konjunkturnedgangen.”