Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:926 (2011-2012)
Innlevert: 28.02.2012
Sendt: 28.02.2012
Besvart: 07.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Finansministeren hevder at statsbudsjettet er regjeringens bidrag til et moderat lønnsoppgjør.
Kan finansministeren være konkret og forklare på hvilken måte statsbudsjettet bidrar til et moderat lønnsoppgjør, når regjeringens anslag i statsbudsjettet tilsa 4 % lønnsvekst?

Begrunnelse

I Stortinget 15.02.2012 hevdet finansministeren at statsbudsjettet for 2012 var regjeringens bidrag til et moderat lønnsoppgjør. I budsjettforslaget forventet regjeringen en lønnsvekst på 4 %. Dersom budsjettet hadde vært slikt innrettet at lønnsveksten ville vært mer moderat, så antar undertegnede at det også da ville fremkommet i budsjettets anslag for lønnsvekst. 4 % lønnsvekst kan ikke anses som "moderat" ut fra dagens situasjon. Regjeringspartiene tillot ingen vesentlige endringer i budsjettframlegget.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Mange år med høy lønnsvekst samt sterk nominell kronekurs har brakt kostnadsnivået i Norge opp på et høyt nivå sammenliknet med gjennomsnittet for våre handelspartnere. En gunstig utvikling i prisene på norsk eksport har bidratt til å dempe presset på lønnsomheten. Denne utviklingen kan imidlertid snu. Utsikter til lavere økonomisk vekst og lavere etterspørsel fra våre handelspartnere gjør situasjonen krevende for eksportrettede virksomheter i Norge.

Regjeringens tall i Nasjonalbudsjettet når det gjelder utviklingen i norsk økonomi, er basert på informasjon tett opp til framleggelsen av budsjettet. Dette er derfor ikke en fasit på hvordan utviklingen faktisk blir. Forhold både i nasjonal og internasjonal økonomi kan påvirke situasjonen. Dette gjelder også for lønnsutviklingen og gjennomføringen av lønnsoppgjørene.

Den norske lønnsforhandlingsmodellen, frontfagsmodellen, bygger på at lønnsveksten over tid må holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt sektor kan leve med. Det er viktig å støtte opp om denne i lønnsoppgjørene framover. Gjennomføringen av lønnsoppgjøret er partenes ansvar.

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en strategi for jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter i takt med utviklingen i forventet avkastning av Statens pensjonsfond utland. Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen bidrar til forutsigbarhet om bruken av petroleumsinntekter i norsk økonomi. På den måten støtter rammeverket for finanspolitikken opp under pengepolitikken og legger et grunnlag for stabile forventninger, bl.a. i valutamarkedet. Forutsigbarhet og stabilitet er en fordel også for partene i arbeidslivet når de går inn i lønnsoppgjørene.