Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:935 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Besvart: 06.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Karin S. Woldseth (FrP)

Spørsmål

Karin S. Woldseth (FrP): Hva vil utenriksministeren gjøre for å bidra til at kristne og andre livssynsminoriteter i Midtøsten og Nord-Afrika blir behandlet med toleranse og respekt?

Begrunnelse

Som kjent har kristne og andre livssynsminoriteter i både landene som har fått ny politisk ledelse etter den arabiske våren, men også i de gamle regimene, blitt utsatt for forfølgelse, trusler og vold. Mange av disse kan ikke lenger bevege seg fritt eller forkynne sin tro annet enn i skjul.
Apartheidpolitikken som føres i nye og gamle regimer i Midtøsten kan fort gå fra arabisk vår til islamistisk fimbulvinter, og får store konsekvenser for de nevnte minoritetene.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Minoriteter er utsatt, ikke minst i urolige tider med politiske endringer og ved økonomisk og sosial uro. Norge følger utviklingen i Midtøsten og Nord-Afrika tett og vil fortsette å reagere på krenkelser av livssyns- og ytringsfriheten som en grunnleggende menneskerettighet.
Norge støtter fremveksten av velfungerende rettsstater i Midtøsten og Nord-Afrika som sikrer rettigheter for alle borgere uavhengig av livssyn, etnisitet, kjønn eller seksuell legning gjennom hele bredden av vårt engasjement. Jeg annonserte i november 2011 et eget minoritetsprosjekt i Utenriksdepartementet for å fordype vårt pågående arbeid med minoriteter både gjennom økt politisk fokus, tiltak på landnivå samt gjennom arbeid i de multilaterale organisasjonene. Våre utenriksstasjoner kartlegger situasjonen i enkeltland slik at vi i samarbeid med norske og internasjonale organisasjoner og kunnskapsmiljøer kan videreutvikle vårt engasjement og målrette tiltak. I arbeidet prioriteres dialog med norske livssynsorganisasjoner. Vi har også økt støtten til uavhengige lokale menneskerettighetsorganisasjoner som spiller en viktig rolle i den demokratiske utviklingen i regionen. Samtidig må vi være varsomme i dette arbeidet så vi ikke utsetter minoritetene vi vil beskytte for større fare ved å fokusere på dem.
Norge har høy internasjonal profil når det gjelder livssynsfrihet. Særlig har den såkalte landhøringsmekanismen (UPR) vist seg å være en god anledning til å ta opp problemer på en konstruktiv måte i en multilateral kontekst. Vi tar jevnlig opp situasjonen for spesifikke livssynsminoriteter i FNs menneskerettighetsråd, og vil fortsette med dette. OSSE og Europarådet er andre sentrale arenaer for å følge opp minoritetsinitiativet.
Landene i Midtøsten og Nord-Afrika må ta ansvar for sin egen demokratiske utvikling. I denne prosessen vil vi fortsette å minne dem på hvilke menneskerettighetsforpliktelser de har. Det finnes også positive signaler. I Marokko førte for eksempel fjorårets reform til at grunnloven nå understreker landets religiøse og etniske mangfold og garanterer religionsfrihet. Jeg vil fortsette å ta opp livssynsminoriteters situasjon i mine samtaler med politiske ledere, opposisjon og sivilt samfunn, slik jeg gjorde under min rundreise i regionen forrige uke.