Skriftlig spørsmål fra Svein Harberg (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:936 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Besvart: 08.03.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Svein Harberg (H)

Spørsmål

Svein Harberg (H): Statsråden viser stadig til at det har vært bevilget midler til samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon i universitets- og høyskolesektoren de senere årene. Statsråden viser til at dette danner grunnlag for innovasjon og utvikling av sektoren. Det er svært interessant å se på resultatene av satsingen.
Kan jeg derfor be om en oversikt over fordelingen av SAK-midler i 2010, 2011 og så langt i 2012, samt en oversikt over hva midlene er brukt til og hvilke resultater de har avstedkommet?

Begrunnelse

Det brukes årlig 50 millioner kroner til SAK-midler. Vurderingen må være om disse midlene kunne gjort større nytte på andre områder i UH-sektoren, eller om satsingen gir det ønskede resultat på denne måten. Oversikten vi ber om vil være et godt grunnlag for videre arbeid med en slik vurdering.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: SAK-strategien – samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon – ble til som et svar på påpekte utfordringer ved institusjonsstruktur og samhandlingsmønstre i universitets- og høyskolesektoren, jf. for eksempel beskrivelsen i NOU 2008:3 Sett under ett. Den innebærer arbeid for en videre utvikling i sektoren preget av at institusjonene spesialiserer seg og styrker utvalgte kompetanseområder. Det er viktig at dette arbeidet gjennomføres gjennom samarbeid og dialog mellom institusjonene, både for å sikre nasjonal arbeidsdeling og for å finne mulige områder for samling av kompetanse enten gjennom forpliktende samarbeid mellom institusjoner eller gjennom ny organisering av fagmiljøer eller institusjoner.

I statsbudsjettet for 2010 ble det satt av 50 mill. kroner for å bidra til dette. Denne bevilgningen er gjentatt årlig i statsbudsjettene for 2011 og 2012. Det er også gjort klart at man sikter mot frivillige prosesser, ikke politisk styrte strukturreformer. Dette for å sikre prosesser på faglige premisser som er best mulig forankret i sektoren og i institusjonene. Min rolle blir da å legge til rette for, stimulere og bidra til disse tiltakene, ikke å styre dem.

Slik det går fram av vedlagte oversikt, omfatter SAK ganske mange konstellasjoner og tiltak, og viser et variabelt resultatbilde. De største og mest synlige tiltakene har å gjøre med institusjonsfellesskap. I noen tilfeller vil en slik samordning naturlig lede mot fusjoner, men SAK-politikken har ikke fusjoner som mål i seg selv, men sikter mer generelt mot robuste fagmiljøer og en mer slagkraftig kunnskapsforvaltning i sektoren nasjonalt.

Det er stor variasjon i hvordan de enkelte konstellasjonene har gjort konkret bruk av midlene. Frikjøp av personale, ekstern konsulenthjelp, reiser og møtevirksomhet er ofte tunge poster, men felles administrativ programvare, personalutvikling og seminarer er andre eksempler. Når departementet har lagt til grunn at SAK-arbeidet skal skje gjennom frivillige prosesser, er det ikke naturlig for departementet å gjøre detaljerte vurderinger av enkelttiltak. Målene for SAK er formulert på sektornivå, og det er derfor for sektoren som helhet vi må søke resultater. Det er klare tegn til at midlene som er satt inn, har virket til å forløse lokale initiativer og sette fart på prosesser som har vært preget av lite progresjon.

Når det gjelder tildeling av SAK-midler for 2012, er det satt av 50 mill. kroner til fordeling. Departementet har på det nåværende tidspunkt tildelt 3 mill. kroner til fusjonsprosessen UMB/NVH og jeg har offentliggjort at Høgskolen i Oslo og Akershus vil få 5 mill. kroner for å understøtte fusjonsprosessen ved høyskolen. Departementet er i gang med å vurdere de resterende tildelingene for 2012.

I Statsbudsjettet for 2012 er gjengitt Kunnskapsdepartementets overordende vurdering av SAK-arbeidet og resultater så langt:

Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdanningstilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Departementet meiner at samanslåing av institusjonar kan vere formålstenleg i nokre tilfelle.

Den vedlagte oversikten viser både prosesser og tiltak med konkrete resultater, og tiltak som ikke åpenbart har medført større endringer eller gitt konkrete resultater så langt. Enkelte prosesser og tiltak vil først kunne gi resultater over tid. Jeg mener uansett at oversikten dokumenterer at det i sektoren er stor aktivitet og mange initiativ for å styrke samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon, og at sektoren arbeider samvittighetsfullt med å gjennomføre SAK-strategien i tråd med intensjonene.

Vedlegg til svar:

Lenke til vedlegget