Skriftlig spørsmål fra Svein Flåtten (H) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:938 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 29.02.2012
Besvart: 06.03.2012 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Svein Flåtten (H)

Spørsmål

Svein Flåtten (H): Foran jordbruksoppgjøret er det nå en offentlig strid om hvordan bondens inntekt egentlig skal beregnes. Det hevdes at bønder ikke kjenner seg igjen i tallene som brukes av budsjettnemnda og det er divergerende oppfatninger i næringen av hva som er bondens reelle inntekt. Det synes selvsagt at enighet om beregningsgrunnlaget i oppgjørene er første betingelse for å skape tillit mellom partene.
Vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av beregningsgrunnlaget?

Lars Peder Brekk (Sp)

Svar

Lars Peder Brekk: Jeg er enig med representanten Flåtten i at et omforent grunnlagsmateriale for jordbruksforhandlingene er viktig.
Å beregne inntektsutviklingen for selvstendig næringsdrivende er imidlertid mer omfattende enn for lønnsmottagere. Det finnes flere resultatmål og mulige beregningsprinsipper som kan benyttes, avhengig av formålet med beregningene. Derfor vil det også kunne finnes flere uttrykk for utviklingen i inntektene i jordbruket.
Ved sammenligning av inntektsdata fra ulike kilder er det viktig å sammenligne samme resultatmål og å kjenne til evt. forskjeller i føringsprinsipper. Det er også mange grunner til at enkeltprodusenter ikke kjenner seg igjen i gjennomsnittstall for hele sektoren, uten at det betyr at det er noe galt med beregningene. Av en rekke grunner er det stor variasjon i nettoinntekten mellom enkeltforetak.
Men disse forholdene gjør også at det er behov for god dialog og informasjon om datagrunnlaget, slik at tillit til materialet kan opprettholdes. Med grunnlag i § 2-6 i Hovedavtalen for jordbruket har Budsjettnemnda som oppdrag å ”framskaffe og bearbeide grunnlagsmateriale for forhandlinger om jordbruksavtaler, og framlegge resultatene i rapportform.”
Avtalepartene er representert i Budsjettnemnda, som årlig gjennomgår beregningsgrunnlaget og legger fram omforent grunnlagsmateriale. Beregningsmåten på de områdene som har vært framme i debatten i det siste, har Budsjettnemnda vært forent om i en årrekke. Det har likevel også tidligere oppstått diskusjoner om ulike sider av beregningene. Ved behov gjennomgås prinsipielle spørsmål og enkelttema i forhandlingene, og avtalepartene kan, om nødvendig, klargjøre sin bestilling til Budsjettnemnda.