Skriftlig spørsmål fra Siri A. Meling (H) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:940 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 01.03.2012
Besvart: 13.03.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Siri A. Meling (H)

Spørsmål

Siri A. Meling (H): Sverige har valgt et fritak for elsertifikatplikt for alle kraftintensive bedrifter innen vareproduksjon definert ut fra objektive kriterier. Norge har valgt å plukke ut fritakene for kraftintensive bedrifter basert på regelverk om elavgift supplert av utvalgte næringskoder. Dette svekker norsk industri sin konkurransekraft.
Vil statsråden frita gruvedrift, produksjon av biobrensel og oljeraffineri for sertifikatplikten slik at disse bransjene slipper denne konkurranseulempen?

Begrunnelse

Etter hvert som elsertifikatordningen trappes opp i Norge, vil den påføre norske bedrifter innen vareproduksjon store kostnader. Den årlige kostnaden for de norske kraftintensive bedriftene vil stige til over 120 millioner kroner i særnorsk avgift, ifølge Norsk Industri. Også LO har i brev til statsråden datert 19.12.2011 skrevet at:

"LO mener det er meget viktig at rammevilkårene, som følge av sertifikatsystemet ikke svekker norske bedrifters konkurransekraft, og derved øker risikoen for tap av arbeidsplasser i Norge. Flere av disse bedriftene har, allerede før innføringen av elsertifikater, en anstrengt økonomisk situasjon"

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: Det er ikke lagt opp til at elsertifikatplikten skal være lik i Norge og Sverige. I forarbeidene til lov om elsertifikater, kapittel 2.2. Premisser for et felles marked, påpekes det at "Landene avgjør selv hvilket forbruk som skal legges til grunn for beregning av andelens størrelse [kvoteplikten] og hvilke forbrukergrupper som skal kunne bli pålagt å dekke kostnadene ved elsertifikatplikten". Sverige har hatt et elsertifikatsystem siden 2003 og har ved to anledninger, i 2007 og 2009, endret omfanget av elsertifikatplikten. For å sikre forutsigbare rammer for aktørene mener OED det er viktig å ha et gjennomgående, prinsipielt utgangspunkt som definerer sertifikatplikten i Norge.

Omfanget av elsertifikatplikten i Norge støtter seg på elavgiftsreglene og avgiftsmyndighetenes tolkning av disse legges til grunn. I henhold til lov om elsertifikater omfatter elsertifikatplikten all elektrisk kraft hvor det påløper el avgift i henhold til bestemmelsene i Stortingets vedtak om avgift på elektrisk kraft slik disse lyder for budsjetterminen 2011. Det følger av el avgiftsreglene at forbruket i kraftintensiv industri i hovedsak har fritak for elavgiften og derav fritak for elsertifikatplikten. Under høringen av lov om el sertifikater ble det avdekket noe uklarhet knyttet til industriens elavgiftsplikt. Av hensyn til størst mulig klarhet rundt elsertifikatplikten ble det derfor i loven klargjort at kraftintensiv industri kan få fritak for elsertifikatplikten. I forskriften er det fastsatt at industri som faller inn under Statistisk sentralbyrås (SSB) avgrensning av kraftintensiv industri i elektrisitets statistikk kan søke om unntak fra elsertifikatplikten dersom de ikke allerede har unntak etter hovedregelen. SSBs avgrensning omfatter næringskodene 17.1, 20.1, 24.1 og 24.4. Dette sikrer at kraftintensiv virksomhet innenfor treforedling, kjemisk industri og metallindustrien får fritak for elsertifikatplikten.