Skriftlig spørsmål fra Laila Dåvøy (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:943 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 01.03.2012
Besvart: 08.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Laila Dåvøy (KrF)

Spørsmål

Laila Dåvøy (KrF): Ser helseministeren at det kan sees på som misvisende at Norge fremstår som et av de land i verden som bruker mest penger på helse, når vi nå vet at tallene baserer seg på ulik innrapportering og upålitelige sammenligninger?

Begrunnelse

Hvert år gjør OECD omfattende sammenligninger av medlemslandenes ressursbruk på helse. Norge kommer godt ut på statistikken, og var ifølge OECD-tallene for 2009 det landet etter USA som bruker mest penger på helse i verden.
Professor i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark uttaler til Dagsavisen 29. februar at dette er juks. Han peker på at dersom en sammenligner hvor mye landene bruker i rene helseutgifter i forhold til brutto nasjonal produkt (BNP), blir vi slått av hele 15 OECD-land. Videre trekker han frem eksempel om at Frankrike bruker 10,4 prosent av BNP, og Norge bruker 6,9 prosent av BNP.
De fleste landene innrapporterer rene helseutgifter. I Norge inkluderer beregningene også utgifter som sykehjem og hjemmesykepleie. Dette er utgifter som av andre land regnes som sosiale utgifter. Også behandling av narkomane er fra 2003 innregnet i helseutgifter, og ikke sosialutgifter.
Professoren viser videre til at tallene det opereres med ikke reflekterer forskjellene på prisene på helsetjenestene og lønnsnivået i de ulike landene.
Det fører til at ressursbruken undervurderes i land med lavt inntektsnivå og overvurderes i land med høyt inntektsnivå.
Både SSB og forsker Hans Olav Melberg ved Institutt for helse og samfunn ved UIO peker på at innregning av faktorer som langtidspleie i helseutgiftene gjør internasjonal sammenligning upålitelig.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Statistisk sentralbyrå (SSB) har ansvaret for å rapportere tall for helseutgifter til OECD. Jeg har derfor bedt SSB om å uttale seg om saken.

SSB har etablert et helseregnskap som er basert på retningslinjene gitt i OECDs A System of Health Accounts. SSB viser til at det felles rammeverket som systemet er bygd rundt, vil sikre best mulig sammenlignbarhet av data over tid og mellom land. Videre skriver SSB følgende: ”Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene gjelder dette den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende inkluderes helseutgifter knyttet til rusmiddelomsorg.”

For meg er det viktig å understreke at det er SSB, og ikke Helse- og omsorgsdepartementet, som rapporterer denne type tall. Rapporteringen følger, ifølge SSB, OECDs retningslinjer. Sammenligning med andre land er nyttig, men vi må være klar over eventuelle begrensninger i datagrunnlaget. Det er for øvrig ikke slik at OECD-statistikk er grunnlag for reformer i helsetjenesten. Reformene i helsetjenesten er først og fremt begrunnet med en bedre helsetjeneste til pasientene, selv om bedre ressursbruk også er et moment.

Jeg gjør for øvrig oppmerksom på at tall fra OECD viser at helseutgiftene utgjorde 9,6 pst. av BNP i Norge i 2009. I begrunnelsen for spørsmålet er denne andelen lavere. Gjennomsnittet for OECD-landene er også 9,6 pst.

Regner man helseutgiftene per innbygger og justerer for pris og valutakurser med videre (kjøpekraftskorrigert) viser tallene at Norge i 2009 hadde de nest høyeste helseutgiftene per innbygger med i overkant av 5300 US$. Dette var lavere enn i USA som hadde nærmere 8000 US$ per innbygger, men høyere enn OECD- gjennomsnittet på vel 3200 US$ per innbygger.