Skriftlig spørsmål fra Anders B. Werp (H) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:947 (2011-2012)
Innlevert: 29.02.2012
Sendt: 01.03.2012
Besvart: 09.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Anders B. Werp (H)

Spørsmål

Anders B. Werp (H): Kan statsråden redegjøre for det rettslige grunnlaget politiet anvender når det bes om frivillige DNA-prøver i forbindelse med etterforskning, herunder statsrådens vurdering av forholdet til selvinkriminering i disse tilfellene?

Begrunnelse

Politiet har i enkelte tilfeller bedt en større gruppe mennesker avgi DNA-prøver i forbindelse med etterforskning av svært alvorlige straffesaker.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Det foreligger anledning for politiet til å innhente biologisk materiale med sikte på å gjennomføre DNA-analyse etter skriftlig samtykke fra den det gjelder. Det rettslige grunnlaget for slik innhenting er straffeprosesslovens § 158, annet ledd

«Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhente biologisk materiale med sikte på å gjennomføre DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke.»

Den nærmere fremgangsmåten ved innhentingen og behandlingen av DNA-profilene reguleres i påtaleinstruksen kapittel 11. Her fremgår i § 11a-4 at

«Opplysninger fra referansepersoner med lovlig tilknytning til åstedet eller gjenstanden kan innhentes i medhold av straffeprosessloven § 158, annet ledd dersom vedkommende skriftlig samtykker»



Formålet med innhenting av slike referanseprofiler er å unngå at DNA-profiler fra personer som ikke har tilknytning til den straffbare handlingen blir registrert i politiets sporregister, hvor opplysninger om personer med ukjent identitet registreres dersom disse opplysningene antas å ha tilknytning til en uoppklart straffesak.

Reglene i påtaleinstruksen videreføres i forslag til politiregisterforskrift som Justisdepartementet sendte på høring 16. februar i år.

Spørsmålet om samtykke er tilstrekkelig og god nok hjemmel for testing av en utvidet personkrets, såkalte «screeninger» er drøftet i straffeprosesslovens forarbeider (Ot.prp. nr. 19 (2006-2007). Her behandles nettopp spørsmålet knyttet til situasjoner hvor det er nødvendig å innhente biologisk materiale fra alle som bor innenfor et avgrenset sted eller som har oppholdt seg på et bestemt område hvor det er begått en straffbar handling, uten at det foreligger noen mistenkte. Departementet konkluderte med at lovfestet samtykke var tilstrekkelig god hjemmel også i slike situasjoner.

Departementet har mottatt en henvendelse fra Datatilsynet vedrørende de samme spørsmål som her er reist, herunder hvor stor personkrets man kan innlemme i slike undersøkelser, kravene til en gyldig viljeserklæring og politiets praksis ved innhenting av DNA-profiler som ledd i etterforskning. Forarbeidene til straffeprosesslovens regler synes klare på dette punkt. Det er likevel viktig å forsikre seg om at det til enhver tid foreligger gode nok rettslige rammer som ivaretar den enkeltes rettssikkerhet i møte med myndighetene. Departementet vil derfor se på de spørsmål Datatilsynet reiser i samarbeid med Riksadvokaten og Politidirektoratet og se om politiets praksis i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til den enkelte.