Skriftlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:955 (2011-2012)
Innlevert: 01.03.2012
Sendt: 02.03.2012
Besvart: 07.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Robert Eriksson (FrP)

Spørsmål

Robert Eriksson (FrP): Det er avdekket gjennom flere oppslag i media at foreldre som pleier svært alvorlig syke barn ikke får innvilget pleiepenger fra Nav. Andre har opplevd å miste pleiepengene, selv om ikke tilstanden til barnet har blitt bedre, men snarere tvert i mot blitt forverret.
Vil statsråden, i påvente av Kaasa utvalgets rapport, legge til rette for en gjennomgang av praktiseringen av regelverket slik at man kan sikrer lik behandling uavhengig av bosted, samt foreta en total gjennomgang av dagens regelverk for pleiepenger?

Begrunnelse

Undertegnede viser til flere oppslag i media, samt til henvendelser fra foreldre og andre omsorgspersoner til barn med alvorlige livbegrensende sykdommer, som kreft og nevrologisk tilstander m.m. Både barna og deres foreldre er i utgangspunktet i en fortvilet situasjon på grunn av barnets tilstand.
Flere av henvendelsene jeg har mottatt fra foreldre skyldes at de nå opplever at Nav ikke innvilger deres søknad om pleiepenger, slik at de kan være hjemme med sine syke barn. For å få rett til pleiepenger må det foreligge en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade, hvor barnet er innlagt i helseinstitusjon eller trenger kontinuerlig tilsyn og pleie i hjemmet.
Undertegnede mener at tiden er moden for å redefinere begrepene alvorlig syk eller skade på barn, også å redefinere hva man mener med tilsyn og pleie. Undertegnede mener dagens regelverk, ei heller praktiseringen av regelverket, fungerer tilfredsstillende. Det virker totalt meningsløst at foreldre som pleier egne svært alvorlig syke barn ikke får innvilget pleiepenger, slik en rekke reportasjer i Tv2 har avdekket. Nelson Mandela uttalte en gang at måten vi behandler våre barn på sier mye om vårt samfunn.
Fremskrittspartiet mener at ordningen med pleiepenger må bli til familienes beste, og ut i fra deres behov og ikke ut i fra et regelverk som legger et stort hinder og belastninger på disse familiene som i utgangspunktet har nok. Fremskrittspartiet mener at grunnholdningen og utgangspunktet for regelverket bør være innrettet slik at personer som tar seg av alvorlig syke mennesker, bør få pleiepenger uavhengig av diagnose.
Undertegnede er klar over at Kaasa utvalget jobber med en gjennomgang av pleiepenger. Det er viktig at dette arbeidet har den høyeste prioritet og at statsråden legger til rette for at det fremlegges en sak for Stortinget så rakst som mulig etter at utvalget har lagt frem sin rapport. Kortsiktig mener undertegnede at statsråden bør foreta en gjennomgang av dagens praktisering av regelverket. Dette med bakgrunn i at vi ser store forskjeller på behandling av pleiepenger fra kommune til kommune. Praktiseringen bør ta utgangspunkt i hva som er til det beste for barnet.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Jeg vil innledningsvis vise til mitt svar av 2.3.2012 til spørsmål nr. 918 fra representant Jan Arild Ellingsen, hvor også enkelte av de problemstillingene som representant Robert Eriksson reiser i dette spørsmålet blir besvart.
Alle barn har rett til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgsbehov gjennom kommunale tjenester i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det er kommunene som har hovedansvaret for å gi nødvendig bistand og hjelpetjenester til alvorlig syke barn og deres familier. Når pårørende kan og ønsker å utføre omsorgsoppgaver som kommunen ellers plikter å sørge for (eventuelt som tillegg til kommunale omsorgstjenester), kan foreldre søke om omsorgslønn fastsatt av kommunene. I tillegg kan foreldrene ha rett til hjelpestønad fra folketrygden.
I noen tilfeller kan det ytes pleiepenger etter folketrygdloven kapittel 9. Pleiepenger er kompensasjon til yrkesaktive foreldre for bortfalt lønnsinntekt på grunn av fravær fra arbeid ved barns sykdom. Det er strenge vilkår for rett til pleiepenger, som blant annet at barnet har en ”livstruende eller annen svært alvorlig sykdom” og at sykdommen ikke er varig (unntatt i startfasen eller i ustabile perioder). Varige omsorgsbehov skal ivaretas gjennom tilpassede kommunale tjenester, og rett til pleiepenger foreliggere normalt ikke i slike tilfeller. Pleiepenger beregnes som sykepenger og innebærer som regel full lønnsdekning (opp til 6G).
Det har vært hevdet av enkelte at Arbeids- og velferdsetaten har endret praktiseringen av regelverket for rett til pleiepenger. Dette stemmer ikke. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid valgt å sentralisere saksbehandlingen av pleiepenger til egne forvaltningsenheter på fylkesnivå for å sikre likebehandling uavhengig av bosted og forutberegnelighet for brukerne. Jeg er kjent med at det etter en gjennomgang av saker der det er framsatt krav om fornyet periode med pleiepenger, i flere tilfeller viste seg at barnets sykdom ikke fylte kravene for rett til pleiepenger. Dette kan for eksempel være fordi barnets sykdom var gått over i varig tilstand, og vilkårene dermed ikke lenger anses oppfylt, eller at barnet nå mottar kommunalt tilsyn utenfor hjemmet i større grad enn tidligere. Pleiepenger vil også falle bort hvis barnets sykdom ikke lenger anses som ”svært alvorlig sykdom”.
Det er viktig å påpeke at hver enkelt ny søknad om pleiepenger må vurderes konkret i forhold til lovens vilkår. Vilkåret ” svært alvorlig sykdom” er lovbundet med et visst skjønnsrom. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere i samarbeid med det barnemedisinske miljøet utarbeidet retningslinjer som lister opp sykdommer som er så alvorlige at pleiepenger normalt innvilges. Listen er ikke uttømmende, og er ment å gi en anvisning på hvor terskelen for alvorlighetskravet ligger. ME/kronisk utmattelsessyndrom står ikke på listen, men det utelukker ikke at pleiepenger kan gis i de ME- tilfellene hvor barnets konkrete tilstand innfrir vilkåret om ”svært alvorlig sykdom”. Jeg kan opplyse om at jeg nylig har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet i samråd med medisinsk fagmiljø, blant annet i lys av en kunnskapsgjennomgang om behandling av pasienter med CSF/ME, vurdere om det er mulig å gi nærmere retningslinjer for når ME skal kunne gi grunnlag for pleiepenger.
Kaasautvalget leverte sin rapport, NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg, i oktober 2012. Utvalget har i sin rapport foreslått å oppheve hjelpestønaden fra folketrygden og den kommunale omsorgslønnen, og i stedet gi en ny og forsterket kommunal omsorgsstønad med kommunale satser. Samtidig foreslår utvalget å innføre rett til 20-50 % pleiepenger til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser.
Kaasa-utvalgets utredning gir et godt grunnlag for å arbeide videre med disse spørsmålene. Utredningen ble sendt på høring 6. mars 2012, med høringsfrist 15. august. Jeg finner det ikke hensiktsmessig å foreta en generell gjennomgang av folketrygdlovens pleiepengeordning før Kaasa-utvalgets forslag har vært på høring.