Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:979 (2011-2012)
Innlevert: 05.03.2012
Sendt: 06.03.2012
Besvart: 14.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I årsrapport for 2011 fra Pasientombudet i Hedmark og Oppland kan vi lese at årsaken til at pasienter ikke får behandling innen de frister som er satt, kan bero på at henvisningen er knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand og at nødvendige opplysninger ikke følger henvisningene. Videre pekes det på mangel på spesialister og for mye bruk av vikarer, noe som går ut over pasientene.
Hva vil statsrådene gjøre for å sikre at det er tilstrekkelig spesialister og at nødvendige helsefakta følger henvisningene?

Begrunnelse

Det er viktig å få på plass rutiner og kompetanse som gjør at pasienter får behandling innen gitte frister.
På side 12 i Årsrapporten heter det:

"Retten til å få behandling i spesialisthelsetjenesten er også grunnlag for flere henvendelser til ombudet. Mange mener de ikke får tilstrekkelig helsehjelp, at fristen for behandling blir satt for langt fram i tid eller at henvisningen blir avslått. Henvisningen er grunnlaget for å fastsette når pasienten skal gis behandling. Veldig ofte er henvisningen knapp og kan gi et feilaktig bilde av pasientens tilstand. Den som skal vurdere henvisningen i sykehuset plikter å innhente nødvendige opplysninger for å kunne gjøre en riktig vurdering. Vi har inntrykk av at dette skjer i svært liten grad og at mange behandlingsfrister dermed fastsettes på sviktende grunnlag.
Kopi til pasienten av henvisninger er ikke en lovfestet rett for pasienten. Gjennomføring av dette vil kunne gi pasienten mulighet for å komme med riktige og nødvendige opplysninger.
Tilsvarende vil kopi til pasienten av epikrise bidra til at pasienten får bedre grep om egen helse og behandling. Ombudet får henvendelser om at fristen for når helsehjelp senest skal gis, ikke blir overholdt. Det meldes også om at igangsatte behandlingsforløp eller avtalte kontroller ikke skjer til avtalt tid. Innenfor flere spesialiteter er det ikke tilstrekkelig mange fast ansatte legespesialister i Sykehuset Innlandet. Dette fører til utstrakt vikarbruk."

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Et overordnet mål i samhandlingsreformen er gode pasientforløp. God henvisningspraksis er viktig for å sikre at pasientenes behov for behandling skal kunne vurderes på en rask og god måte. Representanten Karin Andersen peker på et område som det har vært viktig for meg å følge opp og gjøre noe med. Langt de fleste som henvises til spesialisthelsetjenesten, henvises fra fastleger. Jeg har derfor foreslått å stille krav til kvaliteten på henvisningene fra fastlegene i utkastet til revidert fastlegeforskrift som nå er på høring:

”Fastlegen skal ved behov henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten, og til kommunale helsetjenester. Henvisninger skal understøtte faglig riktig oppgavefordeling og god samhandling mellom behandlingsnivåene i tråd med regelverk og lokale avtaler. Fastlegen skal gi mottaker av henvisningen nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling. Fastlegen skal ved henvisning informere pasienten om retten til fritt sykehusvalg, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1, 2-2 og 2-4.”

I merknadene til forskriften utdypes kravet slik at det ikke skal være tvil om hva forslaget til forskriftsendringen innebærer. Bestemmelsen tydeliggjør faglige krav til fastlegenes henvisningspraksis. Første ledd sier at fastlegen ved behov skal henvise listeinnbyggere til spesialisthelsetjenesten og til øvrige kommunale helsetjenester. Når et behov foreligger, vil bero på en medisinskfaglig vurdering i det enkelte tilfelle. Dette er ikke i konflikt med kravet om at henvisninger skal understøtte faglig riktig oppgavefordeling og god samhandling mellom behandlingsnivåene i tråd med regelverk og lokale avtaler. Kravet betyr at fastlegene må være kjent med hvilken oppgavefordeling som fremgår og lover og forskrifter, samt hva som er avtalt lokalt mellom kommunen og helseforetaket. I medhold av bestemmelsen forventes det også at fastlegen ved en eventuell henvisning til behandling i sykehus blant annet informerer pasienten om retten til fritt sykehusvalg. Andre ledd sier at fastlegen skal gi mottaker av henvisningen nødvendig informasjon slik at pasienten kan få god og forsvarlig behandling.
Hvilken informasjon fastlegen plikter å gi vil variere fra sak til sak. Henvisningen må som et minimum inneholde opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om pasienten har rett til å få fastsatt en frist for når faglig forsvarlighet krever at spesialisthelsetjenesten senest må yte helsehjelp for å oppfylle pasientens rettighet. I medhold av bestemmelsen skal fastlegen informere pasienten om retten til fritt sykehusvalg der det henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten.
Når en pasient er henvist til sykehus, spesialistpoliklinikk eller institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, har vedkommende rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 dager fra henvisninger er mottatt. Vurderingen av pasientens helsetilstand skjer på grunnlag av henvisningen. Om nødvendig skal spesialisthelsetjenesten innhente supplerende opplysninger fra den som har henvist pasienten. Dersom det er nødvendig for å foreta vurderingen av pasientens helsetilstand skal spesialisthelsetjenesten innkalle pasienten til undersøkelse.
Det er et overordnet mål i spesialisthelsetjenesten at vi skal ha tilstrekkelig helsepersonell og god utnyttelse av personellressursene. Departementet fastsetter årlig hvor mange nye legestillinger som skal tildeles de regionale helseforetakene. Til grunn for fordelingen legges vurderinger fra Helsedirektoratet og regionale helseforetak. I det årlige oppdragsdokumentet til regionale helseforetak stilles krav om at gode lokale, regionale og nasjonale analyser av kompetansebehov framover skal legges til grunn for fordelingen av leger til helseforetakene i den enkelte region. Helseforetakene skal spesielt vurdere behovet for legestillinger til spesialiteter der utdanningskapasiteten i dag anses å være for lav, og spesialiteter der behovet for legespesialister vil endre seg i årene fremover som en følge av befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og organisatoriske endringer i helseforetakene. På denne måten settes rammer for utviklingen av antall nye stillinger for leger i spesialisthelsetjenesten, samtidig som de regionale helseforetakene gis frihetsgrader til å vurdere hvor behovene for legespesialister er størst.
Representanten Andersen peker på bekymringer som fremkommer i årsrapporten til Pasient- og brukerombudet i Oppland for 2011 relatert til mangel på fast ansatte spesialister. Til dette vil jeg generelt bemerke at helseforetakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk for alle ansatte. I foretaksmøtene i januar 2011 og 2012 har jeg stilt krav til de regionale helseforetakene om at helseforetakene i regionen som hovedregel bruker faste stillinger og begrenser bruken av midlertidige stillinger og vikariater til et nødvendig minimum. De regionale helseforetakene skal også bidra til å tilrettelegge for flere faste stillinger for leger i spesialistutdanning.