Begrunnelse

I en rapport som er utført med bakgrunn i å kartlegge sosialytelser til familier med barn kommer det frem at kommunene sjelden kartlegger barnas situasjon og at barna for ofte blir oversett. Når man i tillegg vet at det er økende fattigdom blant familier med barn, så er disse funnene alarmerende selv om det bare gjelder klagesaker. Når 70 % av disse barna ikke var nevnt i saksframstillingene hos kommunene, så kartlegger en ikke helheten i en familie som søker sosialhjelp. Da utelater man altså barna og deres rettigheter i en helhetlig familiesituasjon. Tidligere tilsynserfaringer konstanterer også at situasjonen for barn av stønadsmottakere preges av svikt eller risiko for svikt, noe også denne nylige rapporten fastslår. Det at en kan også fastslå er at sosialtjenesten ikke har rutiner eller etablert praksis som bidrar til å sikre at barns situasjon blir særskilt kartlagt i familier som søker økonomisk stønad, er alvorlig. Det at man også har barn må veie tungt i en helhetsvurdering av familien. En ting er at man skal ha et forsvarlig livsopphold, men det er mange andre momenter som også må tas hensyn til i utmålingen av det totale stønadsbeløpet. Den totale situasjon, størrelse, bosted, alder, antall barn, helse samt aktiviteter og utgifter vedrørende eventuelt samvær der foreldre er skilt må tas med i det totale bildet. Barnas beste må være grunnleggende også i et økonomisk sosialhjelptilskudd sammenheng.