Skriftlig spørsmål fra Laila Reiertsen (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:984 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 06.03.2012
Besvart: 09.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Laila  Reiertsen (FrP)

Spørsmål

Laila Reiertsen (FrP): I rapport om kartlegging av ytelser til familier med barn fra Statens helsetilsyn - Internserien 5/2012 - konkluderes det med at man svikter barn i en helhetsvurdering når det gjelder sosialhjelp når mor eller far søker stønad. Når en også vet at fattige barn i Norge er i økning, blir dette også mer enn noen gang viktig å få endret. Uklarheter, mangel på kompetanse og underbemanning, er noe av det som kommer frem.
Hva mener statsråden om dette, og vil statsråden sette i gang konkrete tiltak?

Begrunnelse

I en rapport som er utført med bakgrunn i å kartlegge sosialytelser til familier med barn kommer det frem at kommunene sjelden kartlegger barnas situasjon og at barna for ofte blir oversett. Når man i tillegg vet at det er økende fattigdom blant familier med barn, så er disse funnene alarmerende selv om det bare gjelder klagesaker. Når 70 % av disse barna ikke var nevnt i saksframstillingene hos kommunene, så kartlegger en ikke helheten i en familie som søker sosialhjelp. Da utelater man altså barna og deres rettigheter i en helhetlig familiesituasjon. Tidligere tilsynserfaringer konstanterer også at situasjonen for barn av stønadsmottakere preges av svikt eller risiko for svikt, noe også denne nylige rapporten fastslår. Det at en kan også fastslå er at sosialtjenesten ikke har rutiner eller etablert praksis som bidrar til å sikre at barns situasjon blir særskilt kartlagt i familier som søker økonomisk stønad, er alvorlig. Det at man også har barn må veie tungt i en helhetsvurdering av familien. En ting er at man skal ha et forsvarlig livsopphold, men det er mange andre momenter som også må tas hensyn til i utmålingen av det totale stønadsbeløpet. Den totale situasjon, størrelse, bosted, alder, antall barn, helse samt aktiviteter og utgifter vedrørende eventuelt samvær der foreldre er skilt må tas med i det totale bildet. Barnas beste må være grunnleggende også i et økonomisk sosialhjelptilskudd sammenheng.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Rapporten fra Statens helsetilsyn, som spørsmålet fra representanten Reiertsen tar utgangspunkt i, er en oppsummering av et oppdrag som ble gitt Helsetilsynet i statsbudsjettet for 2011. Oppdraget gikk ut på å kartlegge ytelser til familier med barn etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Formålet med oppdraget var å finne ut om det var noe som tydet på spesiell sårbarhet eller risiko for svikt i kommunenes utmåling av stønad til barnefamilier.

I samarbeid med 6 fylkesmannsembeter gjennomgikk Helsetilsynet et utvalg på 87 klagesaker som omhandlet økonomisk stønad til barnefamilier. Gjennomgangen viste at barnas situasjon var beskrevet eller vurdert i kun et fåtall av sakene. Dette mener jeg er alvorlig, og det er også en del av begrunnelsen for at det i år blir gjennomført et systematisk, landsomfattende tilsyn med de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen med følgende tema:

”Behandling av søknader om økonomisk stønad til familier med omsorg for/samvær med barn.”

Dette landsomfattende tilsynet vil nettopp gi muligheter for å følge opp kommuner som ikke i tilstrekkelig grad ivaretar barns behov ved utmåling av stønad. Kommuner der avvik blir avdekket vil ikke få avsluttet sin sak før de påviste avvikene er rettet opp.

Jeg er opptatt av at alle barn skal ha like muligheter for sosial deltakelse. I formålsbestemmelsen i lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen fra 2010, er det derfor understreket at barns særlige behov skal tillegges vekt ved tildeling av tjenester og økonomisk stønad. I veiledningsmaterialet til loven, som for tiden utarbeides av Arbeids- og velferdsdirektoratet, vil dette bli lagt særlig vekt på.

Også i den særlige innsatsen mot fattigdom er det iverksatt tiltak for at alle barn og unge skal kunne delta og utvikle seg uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Det gis bl.a. tilskudd til kompetanse- og utviklingstiltak for å forebygge og redusere fattigdom blant barn, unge og barnefamilier som er i kontakt med de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Formålet er å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn og unge ved å styrke det sosiale og forebyggende arbeidet i kommunene, utvikle nye tiltak og styrke og utvikle kompetansen blant aktørene i lokalsamfunnet.