Skriftlig spørsmål fra Vigdis Giltun (FrP) til arbeidsministeren

Dokument nr. 15:994 (2011-2012)
Innlevert: 06.03.2012
Sendt: 07.03.2012
Besvart: 13.03.2012 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Vigdis Giltun (FrP)

Spørsmål

Vigdis Giltun (FrP): I januar i fjor kom en presisering om gjeldende regler for dagpenger under permittering ved sesongarbeid som har medført en strengere fortolkning av sesongarbeid. Det er forskjell på sesongbetonte yrker som fiske og landbruk hvor inntekten fordeles over hele året, og hotell- eller anleggsarbeid.
Vil statsråden ta en gjennomgang av § 4-7 i Folketrygdloven slik at sesongarbeid får en klarere definisjon, og slik at de som er fast ansatt i bedrifter med varierende oppdragsmengde får rett til dagpenger?

Begrunnelse

Etter presiseringen har NAV endret praksis som har medført en strengere fortolkning av Folketrygdloven § 4-7 som definerer hva en sesongarbeider er. Der står det at dersom man blir permittert på samme tidspunkt gjentatte ganger, er dette en omstendighet som kan tale for at det foreligger et arbeidsforhold som kan defineres som sesongarbeid. Det fremgår av bestemmelsen at det kan gis dagpenger dersom permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Jeg viser også til tidligere spørsmål Dokument nr. 15:1438 (2009-2010) hvor ansatte ved Langørjan Gård ikke fikk dagpenger ved permittering.
I den siste tiden har jeg mottatt mange henvendelser fra ulike yrkesgrupper som fortviler over den nye strenge tolkingen av loven.
Selv om sesongvariasjon og vintersesong er forutsigbart må bedriftene utføre oppgaver som er årstids- og væravhengig, men de gjør også hva de kan for å holde aktiviteten i gang utover høysesongene. Når retten til dagpenger avhenger av årsaken til permitteringen skaper det store problemer for store deler av yrkesaktive som av ulike årsaker blir permittert når bedriften ikke har nok oppdrag. Oppdragsmengden varierer både når det gjelder gartnere, veiarbeid, snørydding og hotellnæringen, og maling og utvendig rehabilitering har naturlig nok høysesong om sommeren. Arbeidsgiver kan ikke påvirke årstider og været, men oppgavene må utføres.
I et land med store variasjoner i klima må bedriftene ha en viss fleksibilitet. Dette gjelder for veldig mange yrker, og slik loven nå praktiseres står en stor gruppe arbeidstakere uten rettigheter på grunn av at arbeidsgiveren må permittere ansatte for ikke å gå konkurs når oppdrag uteblir.
De som er permittert faller mellom to stoler, og ingen har ansvar for dem.
I Fredrikstad blad kunne vi 16.02.2012 lese om en hotellansatt som fikk avslag på dagpenger. Hun ble syk, men fikk heller ikke sykepenger. Bedriftene prøver å jobbe frem skikkelige arbeidskontrakter for de ansatte, og ønsker at de skal fortsette i bedriften, men det hjelper lite når de ansatte ikke får de samme rettighetene som andre ved permittering.

Hanne Inger Bjurstrøm (A)

Svar

Hanne Inger Bjurstrøm: Etter folketrygdloven § 4-7 kan det ytes dagpenger til permitterte dersom permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke.

Selve adgangen til å kunne permittere er ikke lovfestet, men følger av overenskomster mellom partene i arbeidslivet. Hovedavtalens bestemmelser om permittering har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område.

Vilkårene for rett til dagpenger er lovbestemte. For å kunne få dagpenger under permittering må den permitterte fylle de generelle vilkårene for rett til dagpenger, herunder bl.a. kravene til opptjent minsteinntekt og minst 50 prosent tap av arbeidstid. I tillegg må også permitteringen, som nevnt innledningsvis, skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiveren ikke kan påvirke. Siden vilkårene for å kunne få dagpenger under permittering ikke nødvendigvis samsvarer med hva som etter avtale og praksis gir saklig grunnlag for permittering, kan det oppstå tilfeller hvor det gyldig kan permitteres, men uten at den permitterte vil fylle vilkårene for rett til dagpenger.

Dagpenger under permittering er først og fremst et sikkerhetsnett ved hendelser som arbeidsgiveren ikke kan forutse. Det er ikke intensjonen bak regelverket at virksomheter som i alminnelighet kun har arbeid deler av året, skal kunne basere driften på at de ansatte skal motta dagpenger under permitteringer de delene av året virksomheten ikke har oppgaver. Det vil ikke være rimelig om en arbeidsgiver i enhver situasjon skulle kunne velte lønnskostnader over på trygden ved at dagpenger kan komme til utbetaling uavhengig av årsaken til permitteringen. Det stilles derfor krav om at arbeidsgiveren må være uten egen skyld i at det er nødvendig å permittere. Det forutsettes videre at arbeidsgiveren ikke har mulighet til å tilrettelegge arbeidet slik at permittering kan unngås.

Når permitteringsårsaken er påregnelig og forutsigbar, har arbeidsgiver mulighet til å kunne planlegge driften og eventuelt sørge for redusert bemanning i deler av året dersom dette er nødvendig. Det er også mulig å legge om driften gjennom alternative sysselsettingsmuligheter i perioder med påregnelig lite arbeid på grunn av sesongvariasjoner.

Regelmessige sesongvariasjoner er å anse som forutsigbare, og permitteringer på grunn av dette gir derfor som hovedregel ikke rett til dagpenger under permittering. Arbeids- og velferdsetaten skal likevel vurdere permitteringsgrunnen konkret ut fra situasjonen for den enkelte virksomhet og forholdene på stedet. Det kan tenkes situasjoner der det blir nødvendig å permittere selv om den aktuelle arbeidsgiveren faktisk har tilpasset sin bemanning etter sesongvariasjonene. Uavhengig av sesong, vil det derfor alltid måtte gjøres en vurdering av hva som kan anses å ligge innenfor eller utenfor arbeidsgivers kontroll. For eksempel vil unormalt strenge kuldeperioder som umuliggjør utføring av arbeidsoppgaver, kunne være vanskelig å forutse lang tid i forveien.

Vinteren 2010-2011 ble det gjort en presisering i Arbeids- og velferdsetatens retningslinjer av hvordan man skulle vurdere permitteringer i forbindelse med sesongvariasjoner. Formålet var å unngå forskjellsbehandling i etatens praktisering av regelverket. Det ble ikke gjort noen endringer i det formelle regelverket.

Jeg er kjent med at dette kan ha blitt oppfattet som en innskjerping på de steder hvor den tidligere praksis ikke var i overensstemmelse med regelverket. Jeg har derfor bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å gjøre en bredere gjennomgang av praksis i permitteringssaker, som skal sikre større forutsigbarhet for den enkelte virksomhet og lik behandling i like tilfeller.