Skriftlig spørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:998 (2011-2012)
Innlevert: 07.03.2012
Sendt: 07.03.2012
Besvart: 13.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Peter Skovholt Gitmark (H)

Spørsmål

Peter Skovholt Gitmark (H): Etter sterkt internasjonalt press har Ecuadors president benådet fire journalister og to forfattere som var dømt til strenge straffer etter å ha avslørt omfattende korrupsjon i presidentens nærmeste krets. Dommene var et politisk styrt forsøk på å kneble ytringsfrihet og all kritikk av styrende myndigheter.
Hvordan vurderer utenriksministeren den politiske utviklingen, respekten for grunnleggende rettigheter og rettssikkerheten i Ecuador i lys av denne saken, og hvilke konsekvenser har det for Norges forhold til landet?

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Ecuadors President Rafael Correa gikk i fjor, i egenskap av privatperson, til sak mot avisen El Universo for grov ærekrenkelse som følge av avisens omtale av presidentens opptreden under et opprør i politiet i 2010. Det ecuadorianske rettsvesenet fant de tiltalte skyldige og idømte dem svært strenge straffer. Dommen ble stadfestet av landets høyeste domstol. Correa har også ført en privat sak mot to forfattere av en bok med påstander om at Correa og hans bror skal ha vært involvert i korrupt virksomhet, og også i denne saken ga retten Correa medhold og idømte de anklagede strenge straffer i form av bøter.

I Ecuador har den anklagende part i en sivil rettssak anledning til å ”benåde” den dømte part slik at den idømte straffen ikke effektueres, og det er denne muligheten Correa siden valgte å benytte seg av i El Universo-saken, mens selve dommen blir stående. I saken mot de to forfatterne har Correa trukket tilbake hele saken, slik at verken straffen eller dommen blir effektuert.

Disse rettsprosessene har vakt stor internasjonal oppmerksomhet og har av mange blitt oppfattet som et angrep på pressefriheten i landet. Begge parter har blitt anklaget for å ha lagt utilbørlig press på rettsvesenet. Det er ikke lett å skille mellom Correas rolle som privatperson og som president i disse sakene og det er svært sannsynlig at rettsvesenet har vært påvirket av dette på en uheldig måte.

Med sin ”benådning” har Correa gitt etter for internasjonalt press fra nasjonale og internasjonale presse- og menneskerettighetsorganisasjoner, og alle dømte vil dermed slippe straff. Imidlertid vil kjennelsene i seg selv representere en problematisk presedens som kan bidra til at journalister legger unødig bånd på seg for ikke å risikere fengsel eller bøter. Ettersom de nasjonale rettsinstanser er uttømt i saken mot El Universo, har avisens forsvarere anledning til å anke dommen inn for Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen til vurdering og mulig oversendelse til den regionale menneskerettighetsdomstolen.

Ikke bare Norge, men også de øvrige europeiske land, følger nøye med hva angår ytringsfrihetens kår i Ecuador. I de to omtalte sakene er det altså kommet til en løsning innenfor rammen av landets rettsvesen. Det gjenstår å se hvilken innvirkning dette vil få for mediene i landet på noe sikt. Ikke minst vil det være viktig å bli kjent med hvordan en objektiv instans som den inter-amerikanske MR-kommisjon vurderer ytringsfrihetens kår i landet.