Skriftlig spørsmål fra Torkil Åmland (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1003 (2011-2012)
Innlevert: 08.03.2012
Sendt: 09.03.2012
Besvart: 15.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Torkil Åmland (FrP)

Spørsmål

Torkil Åmland (FrP): Hvordan vurderer utenriksministeren menneskerettighetssituasjonen i Venezuela og Pakistan, og hvordan vil Norge forholde seg til at disse landene eventuelt stiller som kandidater til FNs menneskerettighetsråd?

Begrunnelse

I følge den uavhengige organisasjonen UN Watch arbeider både Venezuela og Pakistan for å bli medlemmer av FNs Menneskerettighetsråd i 2012. Menneskerettighetsrådet har lenge hatt lav legitimitet ettersom flere land med store menneskerettighetsbrudd har vært medlemmer av Rådet. Dersom Rådet skal ha legitimitet og kunne fungere effektivt er man avhengig av at de land som er medlemmer av Rådet selv har en grunnleggende respekt for menneskerettighetene. Det vises til at Norge var medforslagsstiller til suspensjonen av Libya fra Rådet i 2011, og at utenriksministeren i denne forbindelse uttalte at "medlemmer i Menneskerettighetsrådet skal suspenderes dersom de begår alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene" (pressemelding UD 2.3.2011) Både Pakistan og Venezuela har vært kritisert for alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Venezuela og Pakistan har, i likhet med flere av både de nåværende og tidligere medlemsland i FNs menneskerettighetsråd, betydelige utfordringer på menneskerettighetsområdet.

Norge følger menneskerettighetssituasjonen i begge de to landene nøye. Vi tar regelmessig opp menneskerettighetssaker i relevante fora, vi støtter aktuelle organisasjoner i de to landene og vi støtter opp om den innsatsen FN-systemet gjør for å fremme menneskerettighetene på landnivå. På denne måten forsøker vi å bidra til endring på lengre sikt.

Under forhandlingene som ledet til opprettelse av Menneskerettighetsrådet i 2006, ble spørsmål om kriterier for medlemskap i rådet gjenstand for omfattende og gjentatte drøftelser mellom FNs medlemsland. Enkelte vestlige land tok til orde for å utelukke de verste overgriperne som mulige medlemmer. Det viste seg imidlertid umulig å enes om kriterier som både var rettferdige og gjennomførbare og som ikke samtidig rammet enkelte vestlige land, for eksempel krav om ratifisering av FNs kjernekonvensjoner på menneskerettighetsområdet. Noen land motsatte seg også kriterier som ekskluderte de verste overgriperne ved å argumentere for at rådet dermed begrenset egen mulighet til påvirkning overfor disse landene.

Resultatet ble at medlemskap i Menneskerettighetsrådet i utgangspunktet er åpent for alle FNs medlemsland. Det ble også bestemt at man ved valg av medlemmer til rådet skal ta hensyn til kandidatlandets bidrag til fremme og beskytte menneskerettighetene, samt frivillige løfter og forpliktelser avgitt i forbindelse med kandidaturet. Man ble videre enige om at medlemmer som begår grove og systematiske brudd på menneskerettigheten kan suspenderes.

Hva som utgjør grove og systematiske brudd, er imidlertid ikke nærmere definert. I praksis avgjøres også dette av et eventuelt to tredjedels flertall i FNs generalforsamling, slik tilfellet var med Libya, som representanten Åmland er inne på. Dette må vi leve med. FN er en verdensorganisasjon som gjenspeiler eksisterende politiske realiter og vestlige land er i mindretall.

Likevel er det bred enighet om at rådet de senere år har opparbeidet en betydelig grad av troverdighet i arbeidet for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene, og evne til å behandle aktuelle situasjoner, ikke minst på bakgrunn av håndteringen av den arabiske våren.

Norge har også, sammen med likesinnede land, forsøkt å innføre et system for frivillig høring av kandidatland for å gi et bedre beslutningsgrunnlag for valg av nye medlemmer, uten at dette så langt har lykkes.

Menneskerettighetsrådet er sammensatt av 47 medlemsland med en fast fordeling av plasser mellom FNs fem ulike regionale grupper. Venezuela og Pakistan stiller i høst til valg i henholdsvis Latin Amerika-gruppen og Asia-gruppen for perioden 2013-15. I begge gruppene er det pr i dag ved neste valg like mange kandidater som det er ledige plasser.

Venezuela og Pakistan har med andre ord ingen motkandidater og har støtte fra sine respektive grupper. Vi har tidligere sett land som Hviterussland, Iran og Syria trekke sine kandidaturer på grunn av manglende støtte i egne og andres grupper. Selv om kravet for å bli valgt er to tredjedels flertall i FNs generalforsamling, anses det lite sannsynlig at de to landene vil trekke sine kandidaturer. Det er stor sannsynlighet for at de vil bli valgt.

Man kan heller ikke helt se bort at det dukker opp flere kandidater fra de to aktuelle regionene, men også dette anses lite sannsynlig så kort tid før valget finner sted.

Valg av medlemmer til Menneskerettighetsrådet foregår ved hemmelig avstemning i FNs generalforsamling. Det er følgelig etablert en internasjonal praksis om at man ikke går ut offentlig med sin stemmegivning.