Skriftlig spørsmål fra Hallgeir Ivan Bremnes (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1012 (2011-2012)
Innlevert: 08.03.2012
Sendt: 09.03.2012
Rette vedkommende: Kunnskapsministeren
Besvart: 16.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Hallgeir Ivan Bremnes (FrP)

Spørsmål

Hallgeir Ivan Bremnes (FrP): Norsk industri og næringsliv mangler gode fagarbeidere. For å møte behovet er det viktig at vi tilbyr både elever og lærere gode utdanningsmuligheter. For å sikre utdanningen som tilbys er oppdatert og relevant samarbeid mellom skole og næringsliv helt nødvendig.
Har statsråden noen konkrete planer om tiltak som kan stimulere til bedre og mer utstrakt samarbeid mellom skole og næringsliv?

Begrunnelse

Videregående skole har også i dag mulighet til å ha bredt samarbeid med næringslivet, men det er store variasjoner fra fylke til fylke. Et positivt eksempel som kan trekkes frem er Sør Trøndelag fylkeskommune v/ Frøya VGS. De har vist evne til nytenkning, og har iverksatt et utstrakt samarbeid mellom næringslivet og skole, blant annet gjennom hospitering av elever og lærere i lokalt og regionalt næringsliv.
Sør Trøndelag fylkeskommune v/ Frøya VGS, Frøya kommune og regionalt/lokalt næringsliv driver i dag en forsøkskonsesjon for laks/ørret, og en ny videregående skole, med hovedsatsing på naturbruk/havbruk er under bygging. Skolen er tildelt konsesjon for laks og ørret, hvor skolen er ”eier” og bruker lokalt næringsliv til hoveddriften, samt at elever hospiterer ut på lokalitetene. Dette er kommet i stand igjennom en evaluering som er foretatt mellom aktørene.
Man har sett at havbruksnæringens behov for rekruttering av arbeidskraft med relevant og oppdatert kompetanse er stort, og funnet frem til praktiske løsninger. Mye tyder på at bevisstheten og informasjonsflyten om hvilke muligheter som faktisk finnes med hensyn til samarbeid skole og næringsliv mange steder er for svak. Eksempelet Frøya viser hva som er mulig. Det bør være et mål å få til mange flere slike tiltak rundt i hele landet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Spørsmål til skriftlig besvarelse om tiltak for stimulering av bedre og mer utstrakt samarbeid mellom skole og næringsliv.
Jeg vil først peke på at representantens eksempel fra Sør-Trøndelag viser til en meget relevant tilnærming når det gjelder å utvikle og etablere gode samarbeidsforhold mellom videregående skoler og lokalt næringsliv.
Vi har en todelt utfordring innenfor yrkesfagene: Arbeidslivet trenger flere fagarbeidere og ungdom trenger å få fullført en videregående opplæring som leder til arbeid eller til videre utdanning. På denne bakgrunn har jeg tatt initiativ til Ny GIV, som er et tett samarbeid med fylkene for å få opp gjennomføringen av videregående opplæring. Vi har satt oss som mål at vi skal få opp gjennomføringen fra 70 pst. etter fem års avsluttet ungdomsskoleutdanning til 75 pst. i løpet av en femårsperiode. Det er et krevende, men realistisk mål.
Foruten arbeidet med å sikre motivasjon og gjøre enda flere elever bedre rustet til å gjennomføre videregående opplæring, så er det viktig å bidra til å senke eller fjerne eventuelle barrierer elever eller virksomheter kan ha mot å gå ut i lære, som representanten også er inne på i sitt spørsmål.
Hospiteringsordninger som en metode for dette er jeg som ansvarlig statsråd opptatt av å stimulere til. Hospiteringsordning og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv kan på den ene siden bidra til å fremme samarbeid mellom skole og bedrift (jf. Karlsenutvalget og St.melding 44), og sikre et helhetlig 4-årig løp. På den andre siden kan dette være et tiltak som del av etterutdanning og kompetanseheving av aktørene i fag- og yrkesopplæringen. Både når det gjelder yrkesfaglærernes kompetanse (faglig spiss- og breddekompetanse) og instruktørenes kompetanse (bl.a. læreplanforståelse i kunnskapsløftet) kan samarbeide om en hospiteringsordning være en god måte å få til dette på.
Regjeringen har derfor bidratt til å finansiere mer systematiske forsøk med hospiteringsordninger i seks fylker (Buskerud, Hedmark, Oslo, Akershus, Møre og Romsdal, og Oppland). Formålet med denne utprøvingen er å utvikle og prøve ut ulike modeller/organiseringer for hospitering som kan inngå som et element i en helhetlig etterutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag innen programområdet og/eller etablering og utvikling av faglige nettverk.
Denne utprøvingen vil fokusere på modeller som skal bidra til å

- fornye og øke yrkesfaglærernes kompetanse i eget fag, samt gi innsikt i andre fag innen eget programområde/utdanningsprogram
- øke instruktørenes/faglige lederes kompetanse i den rollen de har som veiledere for elever/lærlinger ute i bedrift i tråd med læreplaner og forskrifter i Kunnskapsløftet
- øke og videreutvikle samarbeidet skole – arbeidsliv og se opplæringen i et fireårig løp

Utprøvinger blir også evaluert av et eksternt forskningsmiljø som vil levere sin rapport i løpet av 2012. Jeg vil på bakgrunn av de erfaringer som høstes av forsøkene, samt de vurderinger evalueringen kommer med, vurdere hvordan utdanningsmyndighetene kan bidra til at hospiteringsordninger blir et enda mer treffsikkert og effektivt tiltak som bidrar til å utvikle det nødvendige samarbeidet mellom videregående skoler og næringsliv.
Foruten hospiteringsordninger vil jeg også påpeke at faget Prosjekt til fordyping åpner for et utstrakt samarbeid mellom videregående skoler og næringsliv, blant annet ved at elever har mulighet til å gjennomføre opplæringsprosjekter i bedrift. Foreløpige rapporter i evalueringen av Kunnskapsløftet for dette faget tyder blant annet på følgende

- Det er stor variasjon, både mellom programområder og fylker i omfang av samarbeid med lokalt næringsliv om opplæring i bedrift som del av faget.
- I stor grad er vg1 et skoletilbud, mens vg2 benytter mer opplæring i bedrift.
- Lærebedrifter ser samarbeid med skoler om faget i et rekrutteringsperspektiv.
- Bedriftenes erfaringer med utplasserte elever kan ha større betydning for hvorvidt en elev får læreplass i bedriften enn eventuelt svake karakterer eller fravær.

Det kan være grunner til å videreutvikle faget Prosjekt til fordypning særlig på Vg1. Det kan være behov for økt samarbeid mellom skoler, og mellom skoler og arbeidsliv. I løpet av våren 2012 vil sluttrapporten fra evalueringen av Prosjekt til fordyping bli publisert. Rapporten vil bli en del av kunnskapsgrunnlaget i en stortingsmelding som oppsummerer Kunnskapsløftet. I meldingen vil jeg også vil legge fram vurderinger av behovet for endringer i Kunnskapsløftet, herunder fag – og yrkesopplæringen.