Skriftlig spørsmål fra Line Henriette Hjemdal (KrF) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1032 (2011-2012)
Innlevert: 12.03.2012
Sendt: 12.03.2012
Besvart: 20.03.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Line Henriette Hjemdal (KrF)

Spørsmål

Line Henriette Hjemdal (KrF): Hvordan vurderer statsråden Statoils nye uttalte strategi om å bygge og drifte egne rigger, og dermed etablere seg som selvstendig riggaktør på norsk sokkel i konkurranse med eksisterende leverandørindustri?

Begrunnelse

Ifølge en pressemelding på Statoils nettsider 2. mars 2012 forbereder Statoil nå anbudsinvitasjon for en ny type borerigger for modne felt på norsk sokkel. De nye oppjekkbare kategori J-riggene skal spesialdesignes av industrien på vegne av Statoil, og Statoil foreslår at riggene skal eies av de oljeselskapene som sitter på lisensene hvor riggene skal operere. Selskapet har en uttalt ambisjon om å bore mer effektivt og fornye riggflåten på norsk sokkel.
Statoil tar med dette nye og historiske steg på norsk sokkel. I Dagens Næringsliv 3. mars 2012 påpekes det at oljeselskapene bak en lisens på sokkelen aldri tidligere har eid sine egne rigger. Et slikt steg vil selvsagt få konsekvenser for riggselskapene og leverandørindustrien.
KrF mener Statoils nye riggstrategi bør bli gjenstand for en politisk debatt. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 60 (2006-2007) Sammenslåing av Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet (Innst. S. nr. 243 (2006-2007)) understreket et samlet Storting følgende:

"Komiteen vil understreke viktigheten av at myndighetene følger utviklingen i leverandørindustrien og forholdet mellom det sammenslåtte selskapet og leverandørindustrien i tiden som kommer. Komiteen forutsetter derfor at departementet er i løpende dialog med leverandørindustrien om utviklingen innenfor disse områdene, og at departementet på egnet vis rapporterer om hvordan situasjonen for leverandørindustrien utvikler seg.
Leverandørindustrien er bekymret for at den kan bli for avhengige av å ha et godt forhold til en dominerende aktør med sterk forhandlingsmakt. Det er uttrykt fra industrien at en mulig negativ konsekvens av sammenslåingen kan bli at det over tid kan bli færre leverandører som igjen kan påvirke kommersiell og teknologisk utvikling i industrien.
Komiteen mener at økt mangfold av aktører og flere operatørselskaper på norsk sokkel kan motvirke eventuelle negative konsekvenser av sammenslåingen.
Komiteen vil understreke viktigheten av at myndighetene følger utviklingen i leverandørindustrien og forholdet mellom det sammenslåtte selskapet og leverandørindustrien i tiden som kommer.
Komiteen forutsetter derfor at departementet er i løpende dialog med leverandørindustrien om utviklingen innenfor disse områdene, og at departementet på egnet vis rapporterer om hvordan situasjonen for leverandørindustrien utvikler seg."

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: For ordens skyld har Statoil opplyst til departementet at de ikke har en strategi om å bli riggoperatør og drifte egne rigger i konkurranse med leverandørindustrien, men åpner for at oljeselskapene i lisensene på norsk sokkel bør kunne eie mobile rigger for å sikre essensiell riggkapasitet.

Som et samlet Storting sluttet seg til i Stortingsmelding nr. 28 (2010-2011) - en næring for framtida - om petroleumsvirksomheten - er hovedmålet for petroleumspolitikken å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. For å oppnå dette er det nødvendig å ha tilstrekkelig verktøy tilgjengelig, herunder borefartøy. Boring av brønn er sentral i alle faser av petroleumsaktiviteten og er den største kostnadskomponenten. Det er derfor ønskelig at riggkapasiteten på norsk sokkel økes og kostnadene reduseres. Et sentralt tiltak er å finne løsninger som gir større tilgang på rimelig borekapasitet.

Borekostnader er en svært viktig kostnadskomponent på norsk sokkel. 47 prosent av investeringene i funn og felt i 2010 stammet fra borekostnader. Høsten 2010 var det rapportert inn i alt 930 planlagte produksjons- og injeksjonsbrønner for perioden 2011- 2020. Av disse er om lag 310 planlagt boret fra faste innretninger.

Norsk sokkel trenger høy riggkapasitet både for å realisere det store potensialet som ligger i eksisterende felt og funn og for å utvikle fremtidige ressurser. Mange av de store feltene på norsk sokkel er å betegne som modne, og behovet for boring på disse feltene framover er stort. Det bør derfor være grunnlag for å få på plass rigger tilpasset norsk regelverk på sentrale felt. Disse bør være tilpasset de behov feltene har. Departementet forventer at eierne av de store feltene foretar slike disposisjoner. Mange tilleggsressurser er tidskritiske.

Jeg ser derfor positivt på initiativer som kan bidra til dette, herunder det fra Statoil som representanten viser til. Mange rettighetshavergrupper eier allerede i dag sine egne borerigger på faste innretninger. Dette er en løsning jeg mener fungerer godt. Det er derfor vi i forbindelse med nye feltutbygginger er opptatt av at installasjon av fast rigg blir vurdert av rettighetshaverne der en slik løsning kan være aktuell.

Kapasiteten og effektiviteten i boreaktivitetene vil kunne økes dersom rettighetshaverne i større grad går sammen om å inngå kontrakter med flere rigger på mer langsiktig basis. Med det høyere antallet selskaper som i dag er operatører for og partnere i utvinningstillatelser på norsk sokkel, så er behovet for dette økende.

Riggnæringen er global i sin natur og preget av sterk konkurranse. Det er om lag 10 ulike selskaper som opererer drøyt 30 mobile borefartøy på norsk sokkel i dag. Flere borefartøy vil etter planen komme inn på norsk sokkel i årene framover. Jeg mener det ikke vil svekke konkurransen på norsk sokkel om enkelte rettighetshavergrupper investerer i egne borefartøy.

Jeg mener det er behov for ulike tiltak for å øke riggkapasiteten på norsk sokkel og har nedsatt en ekspertgruppe, under ledelse av Eivind Reiten, for å se på problemstillingen. Hovedoppgaven til gruppen er å belyse og identifisere hindre som gjør at riggkapasiteten på norsk sokkel begrenses, samt å foreslå tiltak som kan bedre flyten av fartøyer involvert i boring. Utvalget er bredt sammensatt med representanter blant annet fra ressurs- og sikkerhetsmyndighetene, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og olje- og riggselskaper. Ekspertgruppen vil levere sin rapport til sommeren.