Skriftlig spørsmål fra Jørund Rytman (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1025 (2011-2012)
Innlevert: 09.03.2012
Sendt: 12.03.2012
Besvart: 16.03.2012 av helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

Jørund Rytman (FrP)

Spørsmål

Jørund Rytman (FrP): Vinmonopolet varsler at de fra 1. mai 2012 øker prisene. Begrunnelsen er at folk handler mindre på Vinmonopolet. Hvis denne trenden snur seg og man skal følge den økonomiske logikken til ledelsen i Vinmonopolet, så vil man tro at prisen vil gå ned hvis folk drikker mer alkohol og handler mer på Vinmonopolet.
Kan statsråden (som eierrepresentant) garantere at Vinmonopolet senker prisene hvis det skjer?

Begrunnelse

Vinmonopolet øker prisene med en krone flasken fra 1. mai. Det utgjør ikke så mye pr. flaske, men siden Vinmonopolet selger rundt 80 millioner flasker i året, gir det anslagsvis 80 millioner kroner i økt fortjeneste.
For ordens skyld melder samtidig Actis at til tross for at det har vært økning i grensehandelen, så økte IKKE grensehandelen med alkohol. Systembolagets tall viste at det var en nullvekst.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (A)

Svar

Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopol er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer, blant annet fordi monopol sikrer en begrenset og kontrollert tilgjengelighet og fordi privatøkonomiske interesser ikke er motiverende for salget av varene.

Formålet med vinmonopolordningen er å begrense omsetningen av alkohol, og selskapet skal derfor ikke ha fokus på høyest mulig inntjening, men samtidig sikre en forsvarlig økonomi. Etter alkoholloven skal Stortinget årlig fastsette at en prosentandel av Vinmonopolets nettooverskudd skal overføres til statskassen. Vinmonopolets styre fastsetter avkastningskrav for selskapet. Styrets krav til avkastning er 10 prosent av arbeidskapitalen. Denne var i 2011 på 847,4 mill. kroner. Det betyr at Vinmonopolet skal levere et resultat på ca. 85 mill. kroner. Organiseringen av avkastningskravet og fastsetting av overskuddsandel bidrar til at selskapet ikke har fokus på høyest mulig inntjening. Styrets avkastningskrav baserer seg på grundige vurderinger av hva slags avkastningskrav et selskap med et slikt formål bør ha.

Vinmonopolets resultatutvikling har de siste årene variert noe, og blant annet opplever Vinmonopolet, som mange andre selskaper, en kraftig vekst i lønns- og pensjonskostnadene. Selskapet har informert departementet om at styret tidligere har redusert avansen når inntjeningen ga rom for dette, senest i 2008. Det er grunn til å tro at styret fremover også igjen vil redusere avansen, hvis forholdene ligger til rette for det.

Den omtalte endringen i pris skyldes en endring i selskapets avansekalkyle. Kalkylen beregner hvilket påslag Vinmonopolet skal ha per solgte enhet for å dekke selskapets kostnader og sikre forsvarlig inntjening (lønn, leie av lokaler m.v.). Grossistene setter en pris per enhet inn til Vinmonopolet. Vinmonopolet legger så på sin avanse. Denne avansen følger av kalkylen, og enkelt sagt utgjør den et kronepålegg (som fra 1. mai 2012 vil være 8,9 kroner) og et prosentpåslag (22 prosent av grossistpris ekskl. avgifter). Kalkyleendringen utgjør en økning i bruttofortjenesten på ca. 61 mill. kroner i 2012 for perioden mai til desember 2012 og gir Vinmonopolet et budsjettert driftsresultat på 55,4 mill. kroner og et resultat etter skatt på 71,2 mill. kroner.