Skriftlig spørsmål fra Sigvald Oppebøen Hansen (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1036 (2011-2012)
Innlevert: 12.03.2012
Sendt: 13.03.2012
Besvart: 21.03.2012 av olje- og energiminister Ola Borten Moe

Sigvald Oppebøen Hansen (A)

Spørsmål

Sigvald Oppebøen Hansen (A): I forbindelse med konsesjonsbehandling for Tokke-Vinje vassdraget, blei det i Tokke pålagt å bygge veganlegg (konsesjonsvegar). Konsesjonsvegane skulle gjere det mogleg å drive heilårsverksemd i Botnedalen.
Når kan ålmenta forvente å kunne nytte seg av heilårsvegane, kostnadsfritt, i høve til Stortingets vedtak og konsesjons-/reguleringsbestemmelsane?

Begrunnelse

Det kan sjå ut som at det kan vere grunnlag for å hevde at vegane ikkje blir drivne i henhald til konsesjonsbestemmelsane.
Etter komitebehandling (26.01.1968) og kgl.res (05.04.1968) blei reguleringsbestemmelsane pkt. 6 slik:

"Reguleringsanleggennes eier er forpliktet til å erstatte utgifter til vedlikehold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvor disse utgifter blir særlig økt ved anleggsarbeid. I tvilstilfelle avgjøres spørsmålet om hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, samt erstatningens størrelse, ved skjønn på Tokke kraftanleggs bekostning. Veger, bruer og kaier som anleggenes eier bygger, skal stilles til fri avbenyttelse for almenheten, for så vidt departementet finner at dette kan skje uten vesentlige ulemper for anleggene.
De stedlige myndigheter skal taes med på råd ved valg av trase for de forskjellige anleggsveger.
Reguleringsanleggenes eier plikter å la bygge følgende skogsbilveger av kl. III:
1. Veg fra Lofthus (filtertaket) til Hovundåi med bru.
2. Veg fra Kilerova til grensen mellom Edvart Vadder og Lars Seltveit."

Som det framgår, skal konsesjonsvegane halde skogsbilveg kl. III standard. Dvs at konsesjonseigaren er pålagt som konsesjonsvilkår å bygge og drifte heilårs skogsbilveg for fri bruk for ålmenta. For å kome frå kommunal veg til desse konsesjonsvegane, er einaste mulegheit å køyre på konsesjonærens anleggsveg. Stortinget kunne ikkje vite kva slags standard utbyggar hadde behov for på anleggsvegen, men det er rimeleg å tru at ein har føresett ein standard som er minst like god som konsesjonsvegane. Utan slike krav til standard, vil ålmenta ikkje kunne nytte konsesjonsvegane til det dei er pålagt konstruert for/til og Stortingets pålegg om skogsbilveg kl. III vil då framstå som meiningslaust.
Då Stortinget gjekk imot innstillinga frå departement/NVE og kom i møte kravet om veganlegg med slik standard, var det for å sikre ålmenta kostnadsfri tilgang til veg med veldefinert og god standard. Ved å pålegge skogsbilveg kl. III, sørga Stortinget for at vegane i dalen måtte følgje framtidig utvikling i vegstandarden.
På grunn av anleggsvegane sin tilstand, er den nå ueigna som tilførselsveg til konsesjonsvegane, som konsesjonæren skal halde opne heile året (skogsbilveg kl. III).

Ola Borten Moe (Sp)

Svar

Ola Borten Moe: I vilkårene for statsregulering av Tokke- Vinjevassdraget m.v. ble det på vanlig måte fastsatt standardvilkår om anleggsveger som regulanten skulle bygge av hensyn til kraftutbyggingen med reguleringene. I tillegg ble regulanten pålagt å bygge to skogsbilveger av kl. III slik det fremgår av Innst. S. nr. 88 (1967 - 68), jf. kgl. res. 5. april 1968.
Pålegget om bygging av skogsbilvegene kom etter ønske fra Tokke kommune. Kommunen så det som" eit rimeleg krav at Vassdragsvesenet byggjer veg inn til Strandstøyldalsvatn for å gjeva kommunen att nokre av dei moglegheitane og det næringsgrunnlaget ein misser ved tilleggsreguleringa i Botnedalen."
Kommunen kaller de to skogsbilvegene for "konsesjonsveger". De andre vegene som ble bygd i anledning anlegget er, og blir også omtalt som, anleggsveger.
Jeg er kjent med at Tokke kommune sommeren 2010 ba om NVEs avklaring av konsesjonsvilkårene for disse vegene. NVEs svar til kommunen sommeren 2011 er i tråd med min oppfatning av denne saken slik jeg her gir rede for.
Skogsbilvegene (konsesjonsvegene) skal til enhver tid holde et nivå som tilsvarer vegklasse III (Helårs landbruksveg). NVE vil følge opp at regulanten holder skogsbilvegene/konsesjonsvegene i den stand som vilkårene krever. Det står imidlertid ingenting i vilkårene for statsreguleringen om hvilken standard anleggsvegene skal ha. Det som står om anleggsveger i vilkårene er begrenset til at de skal stilles til fri benyttelse for allmennheten. Utgangspunktet er at standarden for slike veger tilpasses konsesjonærens egne behov. Det samme gjelder vedlikeholdet av slike anleggsveger. På grunn av at konsesjonæren har begrenset behov for bruk av disse vegene, vil mange anleggsveger ha dårligere standard enn den standard allmennheten ønsker.
Jeg har forståelse for at de som benytter skogsbilvegene mener at anleggsvegen de må kjøre over for å komme til skogsbilvegene bør holde samme standard, slik at de faktisk kan komme frem. Det er likevel ikke grunnlag for å tolke Stortingets vedtak og konsesjonsvilkåret om anleggsveger slik at denne kostnaden kan pålegges konsesjonæren. Et alternativ kan da være at økt standard og økte vedlikeholdsutgifter dekkes med en form for avgiftsordning/brukerbetaling i tråd med normal praksis for anleggsveger.