Skriftlig spørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1039 (2011-2012)
Innlevert: 12.03.2012
Sendt: 13.03.2012
Besvart: 23.03.2012 av justis- og beredskapsminister Grete Faremo

Geir Jørgen Bekkevold (KrF)

Spørsmål

Geir Jørgen Bekkevold (KrF): Kan norske myndigheter bekrefte at ofre for menneskehandel, som begrunnet i Dublinforordningens bestemmelser blir returnert til Italia, blir ivaretatt på en rettssikker og god måte der, og ikke på ny blir utsatt for menneskehandel?

Begrunnelse

En nigeriansk kvinne kom fra Italia til Norge i 2009, etter mange år i Italia. Menneskehandlere fraktet henne fra Nigeria til Italia, hvor hun i mange år ble krenket og utnyttet. Nå bor kvinnen i Bodø, med sitt snart to år gamle jentebarn.
Dublinforordningens bestemmelser sier at en asylsøker som har hatt opphold i andre land, i hovedsak skal returneres dit når det følger av Dublinregelverket. Norske utlendingsmyndigheter har avslått kvinnens søknad om asyl. Det er gjort vedtak om å sende mor og barn tilbake til Italia, begrunnet i Dublinforordningen.
ROSA-prosjektet skriver i sin årsmelding for 2011 at det i flere av deres saker foreligger særskilte grunner til at Norge kan gjøre unntak fra å returnere kvinnene til Italia i henhold til Dublinkonvensjonen:
- Mange er redde for å returnere til sitt første søkerland, Italia, da de hevder at deres bakmannsapparat befinner seg der. De frykter at de vil bli sendt ut på gaten i prostitusjon igjen om de returnerer.
- Noen av kvinnene har små barn, og forteller at de har mottatt trusler fra bakmenn rettet mot barna om de ikke betaler tilbake gjeld.
- Hjelpeorganisasjonene i Italia har blitt hardt rammet av finanskrisen. Det mangler ikke på vilje, men flere organisasjoner har ikke økonomi til å bistå kvinner og deres barn som returnerer fra Norge med nødvendig hjelp, så som mat, og et trygt sted å bo.
- Så lenge Norge ikke kan garantere for at kvinner og deres barn som returnerer til Italia får den hjelpen og beskyttelsen de har rett til i henhold til menneskerettighetskonvensjonene, så vil det være en særskilt grunn til å unnta kvinnene og barna fra Dublinregelverket.
- Kvinner identifisert som ofre for menneskehandel med barn returnerer med hjelp fra Norge til en ny sårbar situasjon. Det er fare for at kvinnene re-trafikkeres og at barnet blir et nytt objekt for bakmenn til annen utnyttelse.
Erfaringer så langt i 2012 ser ut til å gi dem rett. Tre kvinner med barn som ble returnert fra Norge til Italia i januar i år, har kommet tilbake til Norge. Årsak: de ble på ny presset inn i menneskehandel.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: En effektiv bekjempelse av menneskehandel forutsetter internasjonalt samarbeid og et sterkt rammeverk. Det internasjonale samfunn har de siste årene vedtatt en rekke konvensjoner av betydning for kampen mot menneskehandel. Det viktigste rammeverket er FNs Palermopro-tokoll og Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel. EU har også utarbeidet en handlingsplan mot menneskehandel som forutsettes gjennomført i alle medlemsland, inkludert Italia.
Formålet med Dublin-regelverket er bl.a. å hindre undergraving av asylinstituttet ved såkalt asylshopping, dvs. at samme person søker asyl i flere land. Regelverket bygger på en forutsetning om at asylsøkere vil få en forsvarlig behandling av sin asylsøknad i ethvert medlemsland, og at alle land som deltar i samarbeidet respekterer sine internasjonale forpliktelser.
Utgangspunktet er derfor at Dublin-prosedyren også gjelder i asylsaker der søkeren anfører å være offer for menneskehandel, da alle Dublin-landene forutsettes å forholde seg til det ovennevnte rammeverket for bekjempelse av menneskehandel.
Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) foretar likevel i alle saker en konkret og individuell vurdering av hvorvidt en sak skal behandles etter Dublin-regelverket eller tas til realitetsbehandling i Norge. En sak skal tas til realitetsbehandling dersom søkeren har en tilknytning til riket som gjør at Norge er nærmest til å realitetsbehandle den. Videre skal adgangen til å realitetsbehandle søknaden bare benyttes dersom det foreligger “særlige grunner” (jf. utlendingsloven § 32 og utlendingsforskriften § 7-4). I saker der det anføres frykt for menneskehandel vil det særlig kunne være aktuelt å unnta fra Dublin-prosedyre der søkeren har avgitt vitneforklaring i straffesak om menneskehandel. En sak kan også unntas fra Dublin-behandling dersom det er igangsatt etterforskning i en menneskehandelsak, og politiet har behov for søkerens tilstedeværelse i Norge under etterforskningen eller gjennomføringen av straffesaken.
Også andre forhold kan anses å falle inn under vilkåret om tilknytning til riket og/eller særlige grunner. Dette kan for eksempel være at søkeren som anfører å ha vært utsatt for menneskehandel har vært lenge i Norge, eller det kan bli utfallet av en vurdering av hvilken oppfølging søkeren vil kunne få ved retur til mottakerstaten og hvilke tiltak mottakerstaten har for å bekjempe menneskehandel og forhindre ev. retrafikkering. Det foretas i slike tilfeller en konkret og helhetlig vurdering av alle forhold i den aktuelle saken.
Jeg har tillit til at UDI og UNE vurderer disse forholdene på en grundig og forsvarlig måte i alle saker der det anføres frykt for menneskehandel.