Skriftlig spørsmål fra Hans Olav Syversen (KrF) til finansministeren

Dokument nr. 15:1042 (2011-2012)
Innlevert: 13.03.2012
Sendt: 14.03.2012
Besvart: 21.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Hans Olav Syversen (KrF)

Spørsmål

Hans Olav Syversen (KrF): Avskoging i utviklingsland står for ca. 15 pst. av verdens samlede utslipp av klimagasser. Gjennom Statens pensjonsfond utland (SPU) investerer Norge i en lang rekke selskaper som synes å være skyld i regnskogsødeleggelser.
Hva slags konkrete tiltak ser statsråden for seg for å sikre at Norge reduserer investeringene i selskaper som bidrar til å ødelegge regnskog?

Begrunnelse

På klimatoppmøtet i Cancun i 2010 ble partene enige om at alle land skal gjennomføre tiltak for å redusere drivkreftene bak avskoging. Palmeoljeindustrien i Indonesia er et eksempel på en utfordrende virksomhet i denne sammenheng. For å oppfylle sine forpliktelser under Cancun-avtalen må Norge redusere sine investeringer i selskaper som ødelegger regnskog. Dagens virkemidler ser ikke ut til å være tilstrekkelige for å sikre at SPU ikke investerer i selskaper som ødelegger regnskogen.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: SPU er en finansiell investor med investeringer i over 8 000 selskaper. Det er bred enighet om at fondet skal forvaltes på en ansvarlig måte og fondet har en strategi for ansvarlig investeringspraksis.

Ett av kriteriene for utelukkelse er alvorlig miljøskade. Etikkrådet skrev i årsmeldingen for 2010 at de var i ferd med å undersøke selskaper i Statens pensjonsfond utland (SPU) som deltar i hogst eller konvertering av tropisk skog til plantasjer. I den grad Etikkrådets undersøkelser avdekker forhold som er i strid med kriteriene i retningslinjene, legger jeg til grunn at Etikkrådet på vanlig måte vil gi råd til Finansdepartementet om å utelukke selskaper eller ha dem til observasjon. Departementet vil behandle eventuelle slike tilrådninger i henhold til retningslinjene. Departementet har tidligere utelukket to hogstselskaper på grunn av brudd på kriteriet i de etiske retningslinjene om alvorlig miljøskade.

38 av de 55 selskapene som i dag er utelukket fra SPUs investeringer er utelukket på grunnlag av hva selskapene produserer. To typer produksjon er omfattet av retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Dette gjelder produksjon av tobakk og produksjon av våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper. Etter departementets syn vil det ikke være riktig å vurdere en mindre gruppe selskaper i SPUs portefølje på en strengere måte enn andre basert på at Norge har et utenrikspolitisk engasjement innenfor det området de aktuelle selskapene driver virksomhet.

Flere forhold taler også mot å etablere involvering i skogsdrift som et eget kriterium for uttrekk. Denne gruppen selskaper er svært uensartet og omfatter også helt legitime virksomheter. Det vil svært vanskelig å etablere en hensiktsmessig avgrensning.

Eierskapsutøvelse er et annet virkemiddel vi har som investor. Gjennom eierskapsutøvelse kan vi i noen tilfeller bidra til endring i selskapenes atferd. Norges Bank har klima som et fokusområde i sin eierskapsutøvelse og har utarbeidet et eget forventningsdokument på dette feltet. Norges Bank forventer at selskaper analyserer hvordan deres virksomhet påvirkes av klimautfordringene og at de utvikler planer og målsetninger for å håndtere klimarisiko. Banken ønsker også at selskaper offentliggjør informasjon som gir investorer et grunnlag for å vurdere om selskaper oppnår sine egne målsetninger. For å belyse hvorvidt de oppfyller disse forventningene, innhenter og analyserer banken informasjon fra ulike kilder. Banken vurderer også fortløpende hvordan endringer i reguleringer og miljømessige forhold påvirker selskapenes risiko.

Videre er investorsamarbeid viktig for å fremme bedre selskapspraksis og bedre rapportering på områder av betydning for miljø og sosiale forhold. Norges Bank støtter initiativet Forest Footprint Disclosure Project som har til formål å øke rapporteringen om skogselskapers virksomhet og miljøpåvirkning. Norges Bank var én av investorene som i oktober skrev under på ”2011 Global Investor Statement on Climate Change”. I forkant av at politiske ledere møttes i Durban i Sør-Afrika i desember for å diskutere nye klimamål, oppfordret investorene myndighetene til å løfte klima opp på agendaen og samles om et bindende internasjonalt rammeverk som kan lede til effektive klimapolitiske tiltak. Banken er også medlem av Carbon Disclosure Project (CDP) som fremmer selskapsrapportering på klimaområdet.

Etter min mening viser bankens arbeid at den legger vekt på og innarbeider hensynet til miljø i den praktiske forvaltningen av fondet. De er også aktive på andre områder, bl.a. innenfor vannforvaltning. Bankens arbeid på miljøfeltet må utformes på en måte som er i overensstemmelse med rollen den har – en mindretallsaksjonær i selskaper med virksomhet over hele verden. Banken kan være med å sette viktige spørsmål på agendaen og bidra til utvikling av mer bærekraftig investeringspraksis, men hvis arbeidet skal kunne ha overføringsverdi til andre investorer må arbeidet innrettes på en måte som er i tråd med rollen som finansiell forvalter.

I den forbindelse vil jeg nevne at Norges Bank nå har publisert listene med fondets beholdninger i aksjer og obligasjoner per 31.12.2011. Listene viser at en del hogstselskaper, spesielt i Indonesia og i noen grad i Malaysia, ikke lenger eies av SPU. I andre er aksjebeholdningene redusert. Disse endringene er et resultat av Norges Banks aktive forvaltning av fondet.