Skriftlig spørsmål fra Bente Thorsen (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1048 (2011-2012)
Innlevert: 14.03.2012
Sendt: 14.03.2012
Besvart: 22.03.2012 av forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland

Bente Thorsen (FrP)

Spørsmål

Bente Thorsen (FrP): Den 09.03 skriver Dagsavisen om en jente som har videregående og som mangler et halvt år på sin fireårige sykepleier utdanning tatt i Somalia. Utdanningen blir hverken godkjent av NOKUT eller Samordna opptak. En grunn som oppgis er at utdanningen er vanskelig å verifisere. Hun søker og får avslag hos Voksenopplæringen, begrunnelse, hun har videregående fra før. Tre ulike offentlig organ bruker ulike regelverk.
Vil statsråden sørge for at samme regelverk blir brukt ved godkjenning og avslag hos godkjenningsorgana?

Begrunnelse

Artikkelen i Dagsavisen viser at det er vanskelig å ta en fullverdig utdanning i Norge dersom en kommer fra land der en vanskelig kan få bekreftelse på faktisk skolegang og innhold i utdanningen.
Konkret handler denne saken om en ung dame fra Somalia, som har oppholdstillatelse i Norge, og som har tatt videregående skole og tre og ett halvt år ved sykepleierskole i hjemlandet.
Hun ønsker å ta en fullverdig norsk sykepleierutdanning og arbeider i dag på et sykehjem.
NOKUT og Samordna opptak gir avslag på grunn av manglende utdanning samtidig som Voksenopplæringen sier det stikk motsatte. Der får hun avslag på grunn av at de mener at hun har videregående fra før selv om denne er fra Somalia, et land som norske godkjenningsinstitusjoner for utdanning ikke godkjenner som utdanning.
Dagens praksis på området ved de ulike utdanningssteder og godkjenningsorgan for utdanning er ekskluderende overfor de som kommer i fra land som har utdanning som ikke er godkjent i Norge.
Dette tjener verken den enkelte som er i denne situasjonen eller Norsk arbeidsliv som har behov for godt utdannet personell.

Tora Aasland (SV)

Svar

Tora Aasland: Stortingsrepresentant Bente Thorsen viser til oppslag i Dagsavisen 9. mars og stiller spørsmål om jeg vil sørge for at samme regelverk blir brukt ved godkjenning og avslag hos ulike godkjenningsorgan. I oppslaget i Dagsavisen forteller en søker fra Somalia at hun ikke får godkjent sin videregående og høyere utdanning av NOKUT og Samordna Opptak fordi utdanningen ikke lar seg verifisere, og at hun ikke gis rett til å ta videregående opplæring på nytt i Norge.
Når det gjelder godkjenning av videregående opplæring er det Samordna opptak som har ansvar for å vurdere om søkere med utdanning fra utlandet (utenom Norden) har grunnlag for opptak til høyere utdanning i Norge, såkalt generell studiekompetanse (GSK). Bestemmelser om hva som kreves fra hvert enkelt land er beskrevet i listen for generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning, den såkalte GSU-listen som forvaltes av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Søkere som ikke oppfyller alle de fastsatte kravene vil få opplysninger om hvilke fag fra norsk videregående opplæring de må ta for å få GSK. For søkere med utdanning fra Somalia, er kravet at de har ett år høyere utdanning i tillegg til videregående og at de består norsk- og engelsktest. I denne konkrete saken fremkommer det av oppslaget i Dagsavisen at uregelmessigheter ved de dokumentene søkeren fremla som dokumentasjon, førte til at Samordna Opptak betvilte deres ekthet og derfor ikke kunne bruke dokumentene som grunnlag for en godkjenning. Søker må derfor ta de seks studiekompetansefagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie) for å få generell studiekompetanse.
NOKUTs ansvar er å gi generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning hvis utdanningen er fra et godkjent/akkreditert lærested. Vurderingen gjøres på bakgrunn av innsendte dokumenter. Disse dokumentene må kunne verifiseres og søkerens identitet må kunne fastslås ved at også ID-papirer kan verifiseres. På grunn av de forhold som rår i Somalia er pålitelig verifisering ikke mulig. NOKUT må derfor for tiden avslå søknader om godkjenning av utdanning fra Somalia. NOKUT holder øye med situasjonen og vil endre praksis hvis forholdene endres.
Søkeren forteller til Dagsavisen at hun har fått avslag på å ta de fagene hun mangler i videregående skole.
Jeg vil først vise til opplæringsloven § 4A-3, som bestemmer at voksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, etter søknad har rett til videregående opplæring. Dette innebærer at utenlandske søkere som har fullført videregående opplæring i sitt hjemland, men som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, etter loven ikke har krav på opplæring i de fagene de mangler. I sin vurdering av om en søker har rett til videregående opplæring, ser fylkeskommunene på de opplysninger søker gir og de papirene vedkommende legger frem, uten å foreta noen form for verifisering av papirenes ekthet slik Samordna opptak og NOKUT gjør.
I St.meld. nr.44 (2008-2009) Utdanningslinja varslet departementet at det vil vurdere om opplæringsloven bør endres, slik at voksne som tidligere har fullført, men ikke bestått, videregående opplæring skal få rett til fornyet opplæring slik at de kan oppnå nødvendig formell kompetanse. En slik eventuell lovendring kan utformes slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler. Det vises til at en lovendring som utvider voksnes rett til videregående opplæring i samsvar med ovennevnte, vil medføre økte kostnader for fylkeskommunene og dermed også er et budsjettspørsmål som må vurderes i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.
Til slutt vil jeg vise til at opplæringsloven angir minimumskrav, og at den enkelte fylkeskommune har adgang til – og også er oppfordret til - å tilby videregående opplæring også til voksne uten individuell rett til videregående opplæring. Jeg viser også til at personer som trenger opplæring i ett eller flere fag for å få generell studiekompetanse har muligheten til å ta dette som privatister.