Skriftlig spørsmål fra Dagfinn Høybråten (KrF) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1058 (2011-2012)
Innlevert: 16.03.2012
Sendt: 16.03.2012
Besvart: 21.03.2012 av utenriksminister Jonas Gahr Støre

Dagfinn Høybråten (KrF)

Spørsmål

Dagfinn Høybråten (KrF): En erklæring fra nasjonale religiøse ledere i Afghanistan skaper en begrunnet frykt for at regjeringen i samtaler med Taliban vil forhandle bort grunnleggende rettigheter for kvinner.
Hva gjør utenriksministeren for å motvirke at disse forhandlingene som Norge støtter, svekker menneskerettighetene og kvinners stilling?

Begrunnelse

I en erklæring fra det regjeringsstøttede Ulema-rådet av religiøse ledere i Afghanistan tas det til orde for å skille kvinner fra menn i det offentlige rom, herunder i undervisningsinstitusjoner, på arbeidsplasser og på offentlige steder. Kvinner skal ikke gå ut eller reise alene. Det gis aksept for et syn på kvinnen som annenrangs menneske som også kan straffes av sin mann.
Selv om uttalelsen også inneholder en bekreftelse av kvinners rett til å eie og å arve eiendom og advarer mot tvangsekteskap, er uttalelsen foruroligende med tanke på kvinners fremtidige stilling i landet. Uttalelsen skal ha blitt gjengitt på presidentens hjemmesider og forsvart av presidenten på en pressekonferanse.
Dette kommer i et særlig alvorlig lys fordi det nå pågår forhandlinger mellom Karzai-regjeringen og Taliban. Norge har gjennom mange år arbeidet systematisk for å løfte kvinners stilling og status i det afghanske samfunnet, bl.a. gjennom bygging av jenteskoler. Utenriksministeren har uttalt at regjeringen støtter forhandlingene med Taliban.
Det er viktig at det internasjonale samfunn er krystallklare på at grunnleggende menneskerettigheter, herunder kvinners rettigheter ikke kan være gjenstand for forhandlinger.

Jonas Gahr Støre (A)

Svar

Jonas Gahr Støre: Fremme av kvinners rettigheter er blant Norges utenrikspolitiske prioriteringer. Dette er spesielt viktig i et land som Afghanistan, hvor kvinner er underrepresentert på alle områder av det politiske og økonomiske liv. Gjennom flere år har Norge støttet tiltak som kan styrke kvinners posisjon i det afghanske samfunnet. I den anledning viser jeg til mitt svar til representanten Ine Marie Eriksen Søreide (H) av 9. mai 2011 og mine årlige Afghanistan-redegjørelser til Stortinget hvor dette vektlegges.

Som representanten Høybråten viser til i sitt spørsmål har Norge lenge tatt til orde for at de interne konfliktene i Afghanistan kun kan løses gjennom dialog og en politisk prosess. Konfliktene kan ikke alene løses med militære virkemidler. Norge støtter den afghanske regjeringens dialog med opprørsgrupper, inkludert Taliban. En politisk prosess må imidlertid være inkluderende og omfatte alle etniske grupper. Sivilt samfunn må gis anledning til å påvirke og kvinner må inkluderes. Prosessen må være afghansk ledet og alle parter må respektere landets internasjonale forpliktelser og menneskerettighetene. Dette har vi slått fast gjentatte ganger i samtaler med den afghanske regjeringen, i internasjonale konferanser og i samtaler med sentrale internasjonale aktører.

Norge har tett dialog med afghansk sivilt samfunn generelt og kvinneorganisasjoner spesielt. Under den internasjonale Afghanistan-konferansen i Bonn i desember møtte jeg representanter fra det afghanske kvinnenettverket (Afghan Women’s Network). Jeg ba om konkrete innspill fra dem om hvordan Norge kan støtte kvinners rolle i politiske prosesser i Afghanistan. Møtet bekreftet afghanske kvinneorganisasjoners ønske om og vilje til å inngå i de pågående prosessene. Møtet resulterte videre en tett dialog om fredsprosessen og kvinners mulighet til å påvirke. Etter invitasjon fra oss var en delegasjon fra kvinnenettverket i Oslo i begynnelsen av mars for å videreføre dialogen. Vi diskuterer også prosjektsamarbeid for styrke kvinners kapasitet til å delta i, påvirke og overvåke fredsprosessen.

Vi vil støtte opp om kvinners deltakelse i den politiske prosessen, ikke bare fordi vi mener at kvinner skal ha de samme rettighetene som menn, men også fordi vi mener det vil føre med seg mer lokal forankring, bredere eierskap og bedre løsninger. Kvinnene i Afghanistan utgjør en enorm ressurs.

Uttalelsen fra de religiøse lederne har bidratt til uro om hvorvidt kvinners rettigheter vil bli ofret i en forhandlingssituasjon med Taliban. Norge vil fortsette å kreve at en afghansk ledet fredsprosess må være tuftet på Afghanistans internasjonale forpliktelser og menneskerettighetene. Et positivt skritt er at Afghanistan har utarbeidet sin første rapport til FN-kommisjonen mot diskriminering av kvinner (CEDAW) siden landet ratifiserte kvinnekonvensjonen i 2003.

Under lanseringen av rapporten la afghanske myndigheter vekt på at Afghanistans internasjonale forpliktelser skal være førende for landets utvikling. Vi skal fortsette å minne om de forpliktelsene afghanske ledere har påtatt seg.

Afghansk politikk er i dag preget av en gjennomgående usikkerhet knyttet til hva som vil skje når de internasjonale styrkene trekkes ut og til utfallet av eventuelle forhandlinger med Taliban. Norge er opptatt av å kommunisere langsiktigheten i vårt engasjement. Vi vil videreføre vår sivile innsats i Afghanistan. Bistand til å styrke kvinners deltakelse i samfunnet vil være en rød tråd i våre programmer. Arbeidet med å styrke kvinners rettigheter vil også ha et langsiktig perspektiv, og det må også involvere afghanske menn.

Det internasjonale samfunn har en viktig støttende funksjon i arbeidet med å fremme kvinners stilling og rettigheter i Afghanistan. Dette gjelder både med hensyn til å påse at afghanske myndigheter legger seg på en riktig standard i forhold til landets internasjonale forpliktelser, og ved å gi finansiell støtte til tiltak som fremmer kvinners aktive rolle i samfunnet. Men ansvaret ligger først og fremst hos afghanerne selv, både kvinner og menn. De vet best hvordan de skal kjempe for sine rettigheter; hvilke virkemidler som fungerer. De er ekspertene som vi må lytte til.

De afghanske kvinnenettverkene skal også føle seg trygge på at Norge støtter dem når de er villige til å påta seg en risikofylt rolle som aktør i en politisk prosess. De kan stole på vår politiske og moralske støtte.

Vi kan ikke bøte på usikkerheten knyttet til det politiske bildet i Afghanistan og utfallet av fredsprosessen. Norge kan imidlertid legge press på afghanske myndigheter og støtte sivilt samfunns deltakelse. Parallelt med dette viderefører vi den langsiktige satsingen på kvinners rettigheter i form av støtte til jenters utdanning, helsetiltak og gjennom arbeidet til UN Women. Det skal være klart for alle at Norge ikke vil akseptere at Afghanistan går tilbake til situasjonen før 2001 hvor det hersket en fullstendig mangel på respekt for kvinners rettigheter.

Representanten Høybråten har stilt et relevant spørsmål om et tema som vil kreve full innsats i lang tid framover. Jeg vil oppdatere Stortinget om norsk innsats for kvinners rettigheter i Afghanistan i min Afghanistan-redegjørelse i Stortinget i slutten av mai.