Skriftlig spørsmål fra Torgeir Trældal (FrP) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1072 (2011-2012)
Innlevert: 19.03.2012
Sendt: 20.03.2012
Besvart: 28.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Torgeir Trældal (FrP)

Spørsmål

Torgeir Trældal (FrP): Etter tragedien 22. juli uttalte Statsminister Jens Stoltenberg at vi skulle jobbe for å få mer demokrati i Norge. At ungdommer engasjerer seg i samfunnsdebatt er bra for alle.
Støtter statsråden skolens ledelse som diskriminerer enkelte grupper, og vil statsråden gripe inn slik at alle ungdommene i Narvik kan få tilbake ytringsfriheten og demokratiet kan gjenopptas?

Begrunnelse

Leser på Fremover.no nett mandag 19.03.12. om representanter fra Narvik FpU som hadde en underskriftskampanje for valgfritt sidemål. Etter 10 minutter med aksjon tok ledelsen ved Narvik VGS studiested Frydenlund kontakt med ungdommene, og ba om at de forlot skolens område. En måned tidligere hadde Narvik Unge Høyre en underskriftskampanje på skolen, uten at skoleledelsen så det som et problem. Det har ved flere anledninger vært et problem å få drive med politisk aktivitet ved denne skolen.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Skolen er en viktig arena for å lære om demokrati og medvirkning. Formålsbestemmelsen i opplæringsloven slår fast at opplæringen ”skal fremje demokrati”. Videre fremhever Læreplanen for Kunnskapsløftets generelle del at læring må skje i et samspill mellom skolen, foreldrene og lokalsamfunnet. For å sikre mest mulig elevmedvirkning og demokratiforståelse, har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet i oppgave å lage ett veiledningsmateriale som vil bli viktig for hvordan vi skal bygge elevdemokrati i ungdomsskolen.
Ytringsfriheten har flere grunnleggende samfunnsmessige funksjoner. Den skal blant annet verne fri meningsdannelse og demokratiet. Ytringsfriheten er en nødvendighet for fri politisk aktivitet. Skoleeier og skoleledelse må ta hensyn til det samfunnsmandatet som ligger i lov og læreplan. Det bør gis rom for ulike oppfatninger hvilket innebærer at ulike organisasjoner bør likebehandles. Det er imidlertid skoleeier, i dette tilfelle fylkeskommunen, som har myndighet til å ta den endelige avgjørelsen av om organisasjoner skal få drive politisk virksomhet i skolen, og bestemmer rammene for hvordan dette i tilfelle skal gjøres.