Skriftlig spørsmål fra Øyvind Håbrekke (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:1073 (2011-2012)
Innlevert: 23.03.2012
Sendt: 23.03.2012
Besvart: 28.03.2012 av barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen

Øyvind Håbrekke (KrF)

Spørsmål

Øyvind Håbrekke (KrF): Familievernet står overfor store utfordringer. Det er store behov både innen lovpålagte oppgaver og på andre områder. I tillegg foreslår Raundalen-utvalget (NOU 2012:5) at familievernet skal bli en viktigere samarbeidspart for barnevernet og få ansvar for oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse.
Hvilke ambisjoner og planer har regjeringen for familievernet og for å gi støtte til barn og familier som sliter?

Begrunnelse

Familievernet er en tjeneste med familierelaterte problemer som sitt fagfelt. Familievernet er den eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde. Antall samlivsbrudd er fortsatt høyt og mange foreldre har høyt konfliktnivå før, under og etter samlivsbrudd. Det gir familievernet en nøkkelrolle for barns livskvalitet. Det er allerede behov for en betydelig styrking av familievernet for at de skal håndtere utfordringene vi står overfor. Dersom Raundalen-utvalgets forslag skal gjennomføres vil det kreve ytterligere satsing.

Inga Marte Thorkildsen (SV)

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Det er en viktig familiepolitisk utfordring å legge til rette for at flere skal kunne opprettholde et stabilt familieliv og å bedre foreldresamarbeidet i familier med høyt konfliktnivå. Alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. Det er det som avgjør hva slags samfunn vi får. "Soria Moria II" har som et mål at utsatte barn og unge og deres familier skal få bedre samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Det er avgjørende at barn og familier får tidlig hjelp for å forebygge senere problemer.

Arbeidet for gode samlivsforhold er et samfunnsanliggende både fordi det i stor grad angår barns oppvekstvilkår og fordi samlivskonflikter og samlivsbrudd kan ha negative konsekvenser for samfunnet, i tillegg til betydelige psykiske, fysiske, økonomiske og sosiale konsekvenser for de direkte berørte.

Tidlig hjelp til løsning av samlivskonflikter og hjelp til bedre foreldresamarbeid i høykonfliktfamilier kan redusere pågang til helsetjenestene, barnevernet, rettsvesenet

og NAV.

Som stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke påpeker, er familievernet den eneste delen av hjelpeapparatet som har familien som hovedarbeidsområde. Et viktig særtrekk ved familievernet er at det er et gratis lavterskeltilbud på førstelinjenivå, samtidig som kontorene er tverrfaglig bemannet på spesialistnivå.

Det er solid barnefaglig dekning for li hevde at barn og unge tar skade av å leve med foreldre som har store og vedvarende konflikter - uansett om foreldrene lever sammen eller hver for seg. Departementet har derfor instruert Bufetat om at familievernet skal prioritere arbeid med familier med barn og hvor konfliktnivået er høyt.

Antall barnefordelingssaker for domstolene har økt. Der saken er egnet for det, er det et mål å bidra til flere avtaleløsninger mellom foreldrene uten bruk av domstolene. Dette vil motvirke eskalering av konfliktnivået mellom foreldrene og gi raskere ro og forutsigbarhet for barna. Jeg vil denar videreføre arbeidet for en bedre utnyttelse av meklingsordningen fremfor å reise sak. for domstolen, og slik at foreldre og barn gis helhetlig hjelp.

Jeg vil også nevne at Bufdir har overtatt kursopplegget Fortsatt foreldre, som er utviklet av Modum Bad, og har startet arbeidet med å få familievernkontorene til å ta kursopplegget i bruk. Kursopplegget inngår også som en viktig del av pilotprosjektet Ser du meg? om bedre tilbud til barn og foreldre som lever i høy konflikt etter

samlivsbrudd.

l saker der barn har det vanskelig, er det viktig at alle instanser samarbeider - på tvers av grenser. Gode hjelpetilbud til barn, unge og familier bør være lett tilgjengelige i nærmiljøet, slik at vi raskt fanger opp barn og unge som trenger særskilt oppfølging på et tidlig tidspunkt. Dette forutsetter gode samarbeidsrutiner mellom ulike deler av tjenesteapparatet, som helsestasjoner, skolehelsetjeneste, Pedagogisk Psykologisk tjeneste, kommunepsykologer, familiesentre, barnevern og familievernkontor.

Samhandlingsreformen vektlegger behovet for å styrke de forebyggende helsetjenestene i kommunene. Det skal utvikles rutiner for å sikre en lettere vei fra bekymring til hjelp. Blant annet skal helsestasjonene og skolehelsetjenesten ha et helhetlig perspektiv på forebyggende arbeid som innebærer utstrakt tverrfaglig arbeid.

Kunnskap og årvåkenhet hos personalet i barnehage og skole som er i daglig kontakt med barnet vil kunne bidra til at barn og unge får adekvat hjelp. Disse tjenestene, sammen med kommunale helse-, sosial- og barneverntjenester, er i en særstilling når det gjelder å komme i kontakt med barn som har behov for hjelp. Det er av stor betydning at dette personalet har tilstrekkelig kompetanse og kjennskap til det lokale hjelpeapparatet og til lovverket (meldeplikt, taushetsplikt, opplysningsplikt, mv.).

Familievernet er den tjenesten som har bredest kompetanse i håndteringen av relasjonskonflikter. Denne kompetansen bør utnyttes i det kommunale hjelpeapparat i større grad enn tilfelle er i dag. Rask og tidlig hjelp til utsatte familier og deres barn vil forebygge og hindre problemutvikling. Slik kunnskap i førstelinjetjenesten vil kunne fange opp problemer hos barn og unge på et tidlig tidspunkt. Dette er forebyggende barnevern og forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner.

l rapporten fra Raundalen-utvalget (NOU 2012: 5) fremmes blant annet forslag om et styrket samarbeid mellom familievernet og barnevernet, til beste for barn og familier med behov for oppfølging og hjelp. Denne utredningen skal sendes på bred offentlig høring denne våren. Forslaget vil deretter bli vurdert i lys av høringsinstansenes syn.

En uttalt målsetting i samarbeidet mellom familievern og barnevern er å øke kvaliteten på tjenestetilbudet innenfor begge fagområder til beste for barn, unge og deres familier. Tjenestene har ulike metoder og kompetanse som kan komme til nytte for barn og familier i krise. En videreutvikling av relasjonene mellom de to tjenesteområdene vil profittere på at tjenestene kan utfylle hverandre fremfor å bli mer like. Mye tyder på at brukerne vil få det beste ut av begge tjenester dersom begge tjenesters egenart blir ivaretatt.

Et styrket tverretatlig samarbeid til beste for barn, unge og familier forutsetter et planmessig samspill mellom stat og kommuner. For brukerne et det ikke av vesentlig betydning om en tjenestetype er kommunalt eller statlig organisert, men at tjenestene virker sammen og utfyller hverandre. Flata-utvalget (NOU 2009:22 Det du gjør, gjør det helt) avleverte sin innstilling i desember 2009. Dette utvalget hadde som mandat å vurdere mulighetene for et systematisk og forpliktende samarbeid mellom kommunale og statlige 1jenester som gir hjelp til utsatte barn og deres foreldre. Utvalget har vurdert organiseringen av tjenestene, lovgrunnlaget og økonomiske virkemidler for samarbeid og foreslo 15 konkrete tiltak for å bedre samordningen av tjenester for utsatte barn og unge. Forslagene dreier seg i hovedsak om samarbeidsutfordringer i aksen mellom barnevern og psykisk helsevern. Utredningen har vært på bred høring. Helse- og omsorgsdepartementet følger opp anbefalingene gjennom blant annet samhandlingsreformen. Regjeringen tar sikte på å legge fram en proposisjon for Stortinget i løpet av neste år på barnevernområdet. Der vil vi blant annet ta sikte på å redegjøre nærmere for oppfølgingen av forslag fra Flatøutvalaet.