Skriftlig spørsmål fra Arve Kambe (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:1076 (2011-2012)
Innlevert: 20.03.2012
Sendt: 20.03.2012
Besvart: 27.03.2012 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Arve Kambe (H)

Spørsmål

Arve Kambe (H): Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelig til et tilknyttet borettslag er fritatt fra merverdiavgift iht. merverdiavgiftslovens § 3-16.
Hvordan vurderer statsråden konsekvensene av å fjerne unntaket, herunder også de provenymessige konsekvensene?

Begrunnelse

Det er en rekke hensyn som står opp mot hverandre i unntaksbestemmelsen for forvaltningstjenester til tilknyttede borettslag. Generelt bør momsgrunnlaget være bredt og med færrest mulig unntak. Dette tilsier at det må være særlige forhold som gir boligbyggelagene fritak samtidig som regelverket ikke uthules av for mange andre unntak.
Boligbyggelagene står i en særstilling overfor sine tilknyttede lag, som boligbyggelaget har opprettet for sine medlemmer. Samtidig har det vært en stor utvikling i regelverket rundt borettslag og boligbyggelag de senere årene, hvor denne organisasjonsformen har nærmet seg likestilling med sameier av selveierleiligheter.
Boligbyggelagene har et naturlig fortrinn i å tilby kvalitativt gode tjenester til sine tilknyttede borettslag som de har nært kjennskap til. Det ville like fullt vært sunt for konkurransesituasjonen om andre aktører, som regnskapsbyråer, advokater og andre boligbyggelag, kunne konkurrert på like vilkår med boligbyggelaget.
Jeg vil be om statsrådens vurdering av disse elementene og andre relevante problemstillinger rundt dette momsfritaket.

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Omsetning av forvaltningstjenester fra et boligbyggelag til et tilknyttet borettslag er unntatt fra merverdiavgiftsloven, se loven § 3-16. Eksempler på forvaltningstjenester som omfattes av unntaket er innkreving av husleie, betaling av utgifter, regnskapsførsel, selvangivelse for laget, budsjett, tilrettelegging av generalforsamling mv. Unntaket gjelder kun forvaltningstjenester som ytes fra boligbyggelaget til lagets tilknyttede borettslag. Statusen som tilknyttet borettslag følger direkte av borettslovgivningen. Unntaket må avgrenses mot tjenester som består i fysiske byggearbeider, tekniske bistand og lignende. Slike tjenester omfattes ikke av begrepet forvaltningstjenester, og vil derfor være avgiftspliktige.

Unntaket for omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag kom inn i merverdiavgiftsloven i forbindelse med innføringen av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester i 2001. Om bakgrunnen og begrunnelsen for innføringen av unntaket vises det til Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift avsnitt 7.2.13:

”Etter gjeldende rett er slike forvaltningstjenester som omsettes fra boligbyggelag til tilknyttede borettslag ikke avgiftspliktige. Ved innføring av en generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester, vil disse forvaltningstjenestene imidlertid bli avgiftspliktige, med mindre det gis et særskilt unntak.

Boligsamvirket har spilt en viktig rolle ved gjennomføringen av den offentlige boligpolitikken. I juni 1997 ble det oppnevnt et utvalg til å vurdere og eventuelt komme med forslag til revisjon av gjeldende lovgivning for boligbyggelag og borettslag. Utvalget kom med sin innstilling i juni 2000, jf. NOU 2000: 17 Burettslovene. Utvalget foreslo at boligbyggelag og borettslag blir ført videre som lovregulerte sammenslutninger etter samme hovedlinjer som i dag. Det ble lagt fram utkast til en ny lov om boligbyggelag og en ny lov om borettslag. Ved spørsmålet om tilknytningen mellom boligbyggelag og borettslag uttalte utvalget blant annet (side 44):

«Bustadbyggjelaga og dei tilknytte burettslaga utgjer eit samla kooperativt system. Det er samspelet mellom bygging og forvaltning og mellom buande og hussøkjande medlemmer som har prega bustadsamvirket heilt frå det voks fram i noko omfang her i landet. Bustadsamvirket i denne forma har spela ei viktig rolle i bustadforsyninga her i landet i meir enn eit halvt hundreår. Gjennom bustadsamvirket - og offentleg tilrettelegging - har eige av bustad vorte vanleg også i grupper som i andre land for ein stor del bur i leigebustader, der gjerne med offentlege subsidiar. Utviklinga har i all hovudsak vore i samsvar med bustadpolitiske mål.

Mange vil meine at den integrerte organisasjonen, tilknytinga mellom bustadbyggjelag og burettslag, har vore ein føresetnad for å få gjennomført dei oppgåvene som nettopp er nemnde. Noko sikkert svar på korleis det ville ha gått om tilknytinga hadde vori ei anna, er det rimeleg nok vanskeleg å gje.

Det er grunn til å tru at forvaltninga av tilknytte lag har lagt grunnlaget for kontinuitet i bustadkooperasjonen. Bustadbygginga er konjunkturavhengig og har svinga mykje både over tid og mellom regionane. Forvaltningsoppgåvene er stabile og har gjort det mogleg å halde oppe eit profesjonelt apparat i bustadbyggjelaga.»

A/L Norske Boligbyggelags Landsforbund har overfor departementet anført at en endring i denne forvaltningsstrukturen i boligsamvirket som følge av avgiftsmessige tilpasninger, kan undergrave det som er oppnådd vedrørende forvaltningen av den kollektive bebyggelsen. Forbundet mener at boligbyggelagets forvaltningstjenester som ytes overfor tilknyttede borettslag, må unntas fra den generelle merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester.

Departementet vil understreke betydningen av at generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester innføres med færrest mulige unntak. Unntakene må ha en særskilt begrunnelse. Etter en konkret vurdering har imidlertid departementet kommet til at det bør gis unntak fra avgiftsplikten på forvaltningstjenester som boligbyggelagene omsetter til tilknyttede borettslag. Det er ved denne vurderingen blant annet lagt vekt på at en eventuell avgiftsplikt på omsetning av forvaltningstjenester fra boligbyggelagene til tilknyttet borettslag, vil kunne få uheldige konsekvenser for forvaltningsstrukturen i boligsamvirket, noe som ikke er ønskelig.”

Siden det her dreier seg om et unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten er det i forvaltningspraksis trukket en snever grense for unntakets rekkevidde. Kjerneområdet for unntaket er dermed de mest sentrale forvaltningsoppgaver som boligbyggelagene vanligvis utfører for de tilknyttede borettslagene.

Eventuelle provenyvirkninger av å avvikle unntaket vil være svært usikre, men kan anslås å være i størrelsesorden 100 mill. kroner årlig.

Jeg er opptatt av at merverdiavgiften skal være mest mulig generell. Unntak og særordninger har flere uheldige sider som avgrensningsproblemer og vridninger i forbruks- og næringsvalg. Ut fra slike generelle betraktninger er merverdiavgiftsunntakene til løpende vurdering.

Som sitatet fra forarbeidene viser ble gjeldende unntak innført med en særskilt begrunnelse. Det forligger nå ikke planer om å foreslå avvikling av unntaket.