Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1078 (2011-2012)
Innlevert: 20.03.2012
Sendt: 20.03.2012
Besvart: 28.03.2012 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Trine Skei Grande (V)

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Ser statsråden at regelverket for opplæring i 2. fremmedspråk i videregående skole kan være uheldig for enkelte elever på enkelte programområder, og er det mulig å lage et system med større fleksibilitet?

Begrunnelse

Ved innføringen av Kunnskapsløftet ble regelverket for opplæring i 2. fremmedspråk likt for alle studieforberedende utdanningsprogrammer. Dette har for enkelte elever på enkelte programområder, som drama, ført til vesentlig innskrenkning i muligheten for fordypning i sitt fagområde.
Denne representant er enig i intensjonene om å styrke opplæringen i 2. fremmedspråk, men er usikker på om den manglende fleksibiliteten er tilsiktet ved innføringen av Kunnskapsløftet.

Kristin Halvorsen (SV)

Svar

Kristin Halvorsen: Ved innføringen av Kunnskapsløftet høsten 2006 ble reglene for fremmedspråkopplæring endret. På ungdomsskolen skal alle elever enten få opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk eller ha språklig fordypning i engelsk, norsk eller samisk. Elevene kan selv velge om de vil ha opplæring i fremmedspråk eller språklig fordypning. Videre ble fremmedspråk styrket på studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole, ved at elever som ikke har hatt opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk i grunnskolen, nå må ha fremmedspråk som fellesfag i tre år dersom de velger denne retningen. Dette gjelder for alle de studieforberedende utdanningsprogrammene: studiespesialisering, idrettsfag og musikk, dans og drama.
De nye reglene for fremmedspråkopplæring ble innført gradvis. Elever som fullførte ungdomsskolen senest skoleåret 2007/2008 uten å ha hatt opplæring i et fremmedspråk i tillegg til engelsk, kunne velge om de ville ha fremmedspråk over to eller tre år på studieforberedende utdanningsprogram. Elever som har fullført ungdomsskolen etter skoleåret 2007/2008 uten å ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk, må ta fremmedspråk over tre år. De får da 140 årstimer opplæring i fremmedspråk som fellesfag i Vg3, og får timetallet til valgfrie programfag redusert tilsvarende. Elever på utdanningsprogram for idrettsfag eller musikk, dans og drama skal totalt ha 2943 timer over tre år i videregående skole. I løpet av de tre årene vil de ordinært ha 1428 timer med programfag. For elevene som får opplæring i fremmedspråk som fellesfag i Vg3, blir timetallet til valgfrie programfag da 1288.
Jeg har forståelse for at elever i videregående opplæring ønsker å bruke mest mulig tid på de fagene de interesserer seg mest for. Gode ferdigheter i fremmedspråk blir stadig viktigere, jeg planlegger derfor ikke å endre kravet om fremmedspråk på studieforberedende utdanningsprogram. Det er imidlertid svært viktig at elevene på ungdomsskolen får god informasjon og veiledning om utdanningsvalg og om de konsekvenser valgene vil kunne få.
I forkant av innføringen av Kunnskapsløftet ble det sendt ut informasjon om de nye reglene for fremmedspråkopplæring til alle kommuner og fylkeskommuner. Det ble også presisert i forskrift til opplæringsloven at elevene må gjøres kjent med at dersom de ikke velger fremmedspråk på ungdomstrinnet, vil timetallet til valgfrie programfag i videregående opplæring bli redusert med 140 timer. Jeg vil derfor understreke at det er de lokale skolemyndighetenes ansvar å sørge for å gi god informasjon når elevene skal velge om de ønsker fremmedspråkopplæring eller språklig fordypning, slik at hver enkelt elev får et godt grunnlag for å kunne velge det faget han eller hun mener vil være det beste for seg.
Jeg vil for øvrig også vise til at Kunnskapsløftet nå blir evaluert og at evalueringen legges frem i en egen stortingsmelding høsten 2013.